Sjøørretføde glasskutling
Glasskutling (Aphia minuta), krystallkutling (Crystallogobius linearis), glassål eller Mysis (pungreke) er alle arter som er gjennomsiktig eller delvis gjennomsiktig. Glass og krystallkutlingen er nok for de fleste ganske så ukjente arter men jeg tipper at mange sjøørretfiskere har sett den og enda flere har kalt den for glassål, meg inkludert 🙂
I videoen under fisker jeg etter sjøørret ved en av mine favoritt plasser. Jeg mister Goproen i vannet. Et par timer senere fikk jeg det tilbake fra 4,5 meters dyp. Videoen viser klart og tydelig hvilke mengder glasskutling det er i havet.
Jeg har ved flere anledninger opplevd et til dels vanskelig fiske spesielt sen vår og tidlig sommer. Sjøørreten kan på denne tiden opptre særs selektivt. Det sjøørreten mange ganger jakter på da er en art som er gjennomsiktig, altså en art som kan være utfordrende å imitere, nemlig glass og krystallkutlingen. På bildet under fra mai 2016 har jeg tatt bilde av en sjøørret jeg fikk som gulpet opp flere slike gjennomsiktige fisker. Lite visste jeg da at dette er en ung glasskutling. Har også snakket med en annen meget dyktig sjøørretfisker angående denne merkelige fisken. Ingen ringere en Morten Pettersen mannen bak www.ørret.com. Han som meg har kalt slike gjennomsiktige fisker for glassål. Glassål er også et byttedyr for sjøørret men den er nok en sjelden kost sammenlignet med disse gjennomsiktige kutlingene.
Glasskutling (Aphia minuta)
Glasskutlingen som krystallkutlingen er pelagiske fisker. Dette levesettet skiller den meget fra våre “vanlige” kutlinger som ofte lever på bunnen. Kjennetegn: Glasskutling er en liten, ca. 5 cm lang, og langstrakt, nærmest gjennomsiktig fisk. Med unntak av små prikker langs sidene og på rygg- og gattfinnene, mangler nemlig glasskutlingen fargepigmenter. Det gjør også at de indre organene, som svømmeblæra, er godt synlige. Kroppen er dekket av store skjell som løsner lett. Disse er også gjennomsiktige. Hodet og fremre del av kroppen mangler skjell. Øynene er plassert på siden av hodet. Halefinnen er rett avskåret. Hannfiskene har større finner enn hunnfiskene og har dessuten kraftige huggtenner når de er gyteklare. ref: artsbanken.
Glasskutling levesett
Glasskutlingen er en kystnær fisk. I motsetning til de fleste kutlinger, som regnes som bunnfisk som nevnt over er altså glasskutlingen hovedsakelig en pelagisk art, den lever altså sitt liv i de frie vannmassene ned til ca 80 meters dybde. Den spiser dyreplankton som hoppekreps, mysider og larvestadier av ulike virvelløse dyr. Det er viktig å merke seg at dette også er en stim fisk.
Livssyklusen strekker seg over ett år. De gyter en eller to ganger før de dør. I Norge gyter glasskutlingen mellom juni og august. Etter klekking en gang ut på høsten oppholder larvene seg i vannsøylen på grunt vann. På vinterstid samler ungfisken seg i store stimer. Vi sjøørretfiskere har altså tre sesonger å forholde oss til. 1: Vår / sommer da glasskutlingen opptrer i stimer på grunt vann før før de sprer seg og går mot dypere vann for å gyte. 2: Høst da larvene kommer inn på grunna. 3: Vinter da ungfisken igjen samler seg i store stimer. Ifølge dykkere er det vanlig å se store stimer av denne arten her på Hvaler om sommeren.
Sjøørretføde krystallkutling
krystallkutlingen (Crystallogobius linearis) er ganske lik glasskutlingen i utseende men den har et ganske så anderledes levesett. Den blir ca 4 til 5 cm lang og har som glasskutlingen en nesten gjennomsiktig kropp. Krystallkutlingen lever vesentlig dypere en glasskutlingen, helt ned mot 400 meters dyp. Føden består av dyreplankton.
For oss sjøørretfiskere så en nok sjansen størst å treffe på denne arten under gytetiden som er fra mai til august. (Mest sannsynlig tidligere her nede i sør). Det er nesten kun i denne perioden den oppsøker grunnere vann. Eggene legges i tomme børstemarkrør og voktes av hannen til de klekker. det er den adferden jeg tror vi ser i videoen til Morten over. Her viser de altså samme atferd som våre “vanlige” kulinger. Hannen utvikler store tenne i denne perioden for å forsvare eggene. Begge kjønn dør etter å ha reprodusert én gang i motsetning til glasskutlingen som kan gyte to ganger.
Like men forskjellige
Glasskutling (Aphia minuta) og krystallkutling (Crystallogobius linearis) er ganske like i utseende men de lever altså et ganske så anderledes liv. For oss sjøørretfiskere er de begge meget interesante men det er nok glasskutlingen som er den viktigste føden for en sjøørret. På bildet under kan dere se forskjellen på disse to artene.
Imitasjonsfiske i havet
Jeg får ofte høre spesielt av den “eldre” garde at jeg gjør sjøørretfiske unødvendig komplisert. Jeg kan på mange måter skjønne dette og for flertallet av sjøørretfiskere så er nok dette detaljnivå aldeles unødvendig informasjon. Men for meg så er ikke dette unødvendig komplisert men utrolig interessant. Det å ta med seg imitasjonsfiske fra ørret ut i havet er noe jeg virkelig brenner for. Imitasjonsfiske etter sjøørret er min lidenskap.
Jeg håper denne artikkelen kan gi litt inspirasjon til dere fluebindere. Nå som vi vet viktigheten av spesielt glasskutlingen så har jeg et ønske om å se mange kreative imitasjoner. Flott vi har videoen til Morten over der vi også kan se hvordan disse artene svømmer. jeg har enda ikke sett en gjennomnsiktig sluk som har formen og som kan bevege seg på denne måten. her kaster jeg altså ut en ball til de som ønsker å spille videre på dette :). Til vi ses igjen. Skitt fiske Bjørn Tore
Les også
