Kutling en raring som fortjener litt oppmerksomhet
Kutling en en fisk man ikke tenker så ofte på men den er en viktig føde for Sjøørret. Kutlinger er en stor og artsrik familie med over 200 arter på verdenbasis. I Norge har vi 12 arter hvor 6 er interessante for en sjøørretfisker.
6 forskjellige kutlinger som alle har sitt særpreg.
Først ut er Svartkutlingen (Gobius niger). Dette er en av de større artene og kan blir opptil 18 cm lang. Holder til fra overflaten og helt ned til 75 meters dybde. Typisk habitat er mudder, sand, leirbunn og sporadisk på hardbunn. Lever av krepsdyr , børstemark og muslinger. Den deler altså matfatet til sjøørreten. Den tolererer lav saltholdighet og er ofte å treffe i elvemunninger og i områder med brakkvann. Gytingen foregår på hard bunn i perioden mai – august. Det er hannen som passer på eggene. Tidlig høst så dør de fleste svartkutlinger som har hvert med på gyting. De er da en enkel fangst for en sulten sjøørret!
Neste ut er Tangkutling (Gobiusculus flavescens). Tangkutlingen er en mindre art, opptil 6 cm lang. Den lever fra overflaten og ned til 20 meters dybde. Tangkutlingen har en karakteristisk svart flekk med gul ring rundt ved haleroten. Hovedføden til tangkutlingen er forskjellige små kreps (hoppekreps) eller lopper som vi sjøørretfiskere kaller det.
En av de flotteste er rødflekket kutling (Thorogobius ephippiatus). Den kan bli opptil 13 cm lang og lever fra overflaten til 40 meters dybde. Den lever ofte i nærheten av klipper eller steder med store steiner. Rødflekket kutling har, som navnet tilsier, mørkerøde flekker på kroppen og hodet. Den lever av børstemark og tanglopper. Gytingen foregår i mai og juni.
Sandkutling (Pomatoschistus minutus) Den blir opptil 11 cm lang og lever fra overflaten og ned til 20 meters dybde. Den lever som regel på sand eller leirebunn. Sandkutlingen spiser i hovedsak tanglopper og andre små krepsdyr. Sandkutlingen legger eggene sine i eller under tome sneglehus eller muslingskall. Dette skjer på sommeren. Hannfisken graver et rom under et skjell eller en musling som hunnen kan legge sine egg i. Hannen står vakt ved eggene og passer på dem helt til de er klekket.
Leirkutling (Pomatoschistus microps) . Den blir opptil 9 cm lang , snittlengde 4 til 5 cm. Lever fra overflaten og ned til ca 30 meters dybde. Leirkutlingen er ofte å finne på steinete sand- eller leirbunn. Den spiser små krepsdyr, børstemark og muslinger. Som svartkutlingen trives denne godt i brakkvann. Hunnen legger eggene under små steiner eller skjell. Har et ganske langt spenn i gytetiden, februar og helt til september.
Bergkutling (Pomatoschistus pictus) kan bli opptil 9 cm lang, snitt 4 til 5 cm. Lever fra overflaten og ned til 50 meters dybde. Den lever som regel på skjell-, grus- eller sandbunn. Bergkutlingen spiser hovedsakelig små krepsdyr. Denne trives på meget grunt vann og blir ofte fanget i tidevannsdammer.
Kutlinger oppsummert til praktisk fiske
- Kutlinger er forsåvidt trege fisker som bruker kamuflasje til sitt forsvar. Fiskes nære bunn i et sakte tempo.
- Mange av kutlingene dør etter endt gyting. Da er de et lett bytte for sjøørret. Husk sjøørreten tar den gjerne på død drift!
- I hovedsak så gyter kutlingene tidlig vår. Da dør som regel hunnfisken. Hannfisken passer på eggene til de er klekket en gang på sommeren/ sensommeren.
- Det er altså bra å fiske med kutlinger under gytingen februar til april og om sommeren når yngelen klekker en gang i august / september. En mørk kutling imitasjon i sommernatten er et godt tips!
- I hovedsak er kutlinger fra 3 til 6 cm.
- Ved siden av fluer er mørke wobblere og softbates gode agn.
Her noen eksempler på gode agn
Det å fiske med kutlinger er spennende og til tider meget effektivt!
Les også: