LERDALSBEKKEN

Detaljene under er hentet fra rapporten elfiske i Østfold 2018-2021. Laget av Ole Håkon Heier. Rapporten kan lastas ned i sin helhet her: Elfiske Østfold 2018-2021

UTFORDRINGER

Siden Lerdalsbekken renner igjennom et naturreservat er de negative påvirkningene minimale. Heldigvis er det lite bebyggelse rundt reservatet. Det er et lite gjorde helt øverst der bekken starter, litt avrenning kan det komme herifra men det er av minimal karakter. Bekken renner ut i en liten og grunn kile. Denne er sårbar for menneskelig aktivitet. Slike små kiler er veldig viktige oppvekstområder for sjøørretyngel og annen type fisk og dyr. I bekkens nedre del er det et punkt med avrenning fra en husstand. Om dette er kloakk eller annen type er enda ukjent. Dette er noe vi nå sjekker ut.

UTBEDRINGER

Det naturlige bakkeløpet bør forbli naturlig og med det utrørt. Bekken har et strengt vern som naturreservat. Om bekken blir demmet opp av kvist eller annet kan man forsiktig rydde vei for sjøørreten. Dette er dog noe som bør utføres av fagfolk. De nedre delene er spesielt utsatt for slike ansamlinger.

TIDLIGERE UNDERSØKELSER

Leif Roger Karlsen (2015) elfisket bekken på middels vannføring den 9. november 2009. Da hadde han allerede vært i den nedre delen av bekken tilbake i 2000 uten å finne fisk. Ved dette andre besøket gikk de lengre opp i bekken. Bekken ble fisket på spredte områder fra vårt nedre strekk og til og med vårt øvre strekk. De fanget 26 fisk fra 50-430 mm lengde, på det de anslo var et område på 20 m2. I tillegg til fisken som ble fanget observerte de en god del ungfisk.

Bekken ble elfisket og befart av Bjørn Tore Kjølholt og Ole-Håkon Heier 1-9-21. Det var svært lav vannføring i bekken. I den nedre del rant det ikke lengre vann, men lenger opp i vassdraget var det fortsatt vann som rant. Det er mye grus på bunnen av bekken i den nedre delen, så vannet forsvant åpenbart ned i løsmassene.Vi elfisket først et cirka 100 meter langt område fra cirka 300 meter oppstrøms utløpet. Der fant vi kun en antatt stasjonær ørret på 205 mm. ( se bilde under)

Fra cirka 650 meter oppstrøms utløpet elfisket vi det øvre strekket 106 meter opp mot cirka 20 meter nedstrøms den første fossen (53m2, en gangs overfiske). Siden det rant såpass lite vann i bekken stresset vi ikke fisken med mer enn en gangs overfiske. Dermed ble estimert tetthet av ørret på minimum 87/100m2. Det var svært god fordeling mellom alle årsklasser. 23 fisk var 50-85 mm, 13 fisk 95-130 mm, og 10 fisk 140-195 mm.

Bjørn-Tore gikk også videre oppstrøms den første fossen og fant en foss til 150-200 meter lengre opp, rett nedenfor jordet. Han observerte fisk også mellom fossene.Den nedre halvparten av bekken ligger i Lerdalen naturreservat bestående av frodig granskog, og bekkeløpet inneholder derfor både mye gamle stokker, stubber og en god del kulper. Habitatet for ørret er svært godt.

Ytterligere forbedringspunkter

• Siden bekken ligger i et naturvernområde, kan man ikke uten videre gjøre noen inngrep. Det må søkes om dispensasjon fra verneforskriften. Statsforvalteren er rett myndighet.
• Fossene er delvis vandringshinder for ørret, og kan gjøres lettere å passere ved å manuelt flytte en del stein. Dersom det åpnes mer for ørretvandring oppover bør det suppleres med gytegrus der.
• Sett i forhold til en rekke andre bekker på Hvaler er det imidlertid inntil videre ingen grunn til å prioritere denne bekken, som i minst grad er berørt av menneskelig aktivitet.
• Det eneste man bør følge med på er at ikke kvist og stokker tetter løpet slik at ørreten ikke greier å vandre opp eller ned.

ROSAREKE PLANLEGGER

Som nevnt over er det ikke mye som bør gjøres i Lerdalsbekken. Det er også strenge retningslinjer om hva som kan gjøres og hva som ikke kan gjøres. Rosareke rydder bekken en gang per år. Denne ryddingen er å fjerne kvisthauger som har hopet seg opp i bekken. Vi tar bort de haugene som kan være et hinder for sjøørreten. Vi kommer til å legge inn en søknad om å få tilført litt mer gytegrus.

BILDER FRA LERDAL