Nullfiskeområder – Nøkkelen til et bedre sportsfiske

Nullfiskeområder er løsningen – Hvorfor kjemper NJFF imot?

I 2024 fikk Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet i oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet å foreslå nye forvaltningstiltak for å redde Oslofjorden. Et av de mest omdiskuterte forslagene var etableringen av tre store nullfiskeområder (fiskeridirektoratet sitt alternativ nr 3) hvor alt fiske stanses. Disse verne områdene dekker indre Oslofjord (Horten-Moss), Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark – tiltak som er helt avgjørende for å forhindre økologisk kollaps i fjorden.

Tiltaket har bred faglig støtte fra flere aktører, inkludert Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Naturvernforbundet og Oslofjordens Friluftsråd. Likevel motsetter Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) seg forslaget. NJFF har i disse dager lansert flere kampanjer der de viser sin motstand til dette helt nødvendige forslaget. I dette innlegget vil jeg forklare hvorfor NJFFs posisjon er uforenlig med bærekraftig forvaltning av Oslofjorden, og hvorfor alternativ 3 er det forslaget de fleste nå har slått ring rundt. 

Les gjerne mer om bakgrunnen for tiltakene her

• https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2024/kan-fa-store-konsekvenser-for-fiske
• https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/september-2024/felles-oppdrag-til-fiskeridirektoratet-og-miljodirektoratet-fra-narings–og-fiskeridepartementet-og-klima-og-miljodepartementet/

Nullfiskeområder: En avgjørende innsats for Oslofjorden

Som tidligere sjøørretveileder i NJFF har jeg jobbet i flere år med forvaltning av sjøørretens leveområder, både gjennom mitt arbeid med prosjektet Sjøørretriket og gjennom Rosareke – Foreningen for Sjøørretens Venner. Jeg har besøkt nærmere 200 bekker rundt Oslofjorden, noe som har gitt meg dyp innsikt i fjordens tilstand. Min erfaring som restaureringsøkolog og medlem av styret i Ytre Hvaler Nasjonalpark har gitt meg et bredt perspektiv på viktigheten av marine verneområder og behovet for bærekraftige tiltak.

I lys av NJFFs kritikk av nullfiskeområder, er det nødvendig å belyse feilslutningene i deres argumentasjon. Flere av NJFFs påstander er ikke tilstrekkelig fundert i forskning, og tar ikke hensyn til de økologiske realitetene i fjorden. I dette innlegget går jeg gjennom noen av NJFFs viktigste påstander og gir en grundig, erfaringsbasert motargumentasjon.

NJFFs påstander om nullfiskeområder – En feilaktig fremstilling

NJFF har gjentatte ganger hevdet at forslaget om nullfiskeområder vil «stenge hele fjorden for fiske.» Dette er en grov overdrivelse som gir et forvrengt bilde av virkeligheten. Realiteten er at forslaget om nullfiskeområder omfatter tre nøkkelområder som allerede er sterkt påvirket av overfiske og miljøskader:

1. Indre Oslofjord (Horten-Moss): Dette området har vært utsatt for stor miljøforringelse grunnet befolkningsvekst, forurensning, klimaendringer og overfiske.
2. Ytre Oslofjord. Færder nasjonalpark: Et marint verneområde som er viktig for å beskytte økosystemet og bidra til å styrke bestandene av flere arter. Ytre Hvaler nasjonalpark: Også et sårbart marint område som krever beskyttelse for å gjenoppbygge fiskebestander og marine habitater.

Hva tallene egentlig viser

NJFFs påstand om at «hele fjorden stenges» har ingen rot i virkeligheten. La oss se på de faktiske tallene:

• Kystlinje: Av totalt 790 kilometer kystlinje i ytre Oslofjord , vil 670 kilometer fortsatt være åpent for fiske, noe som utgjør 85% av den totale kystlinjen.
• Sjøareal: Av 1980 km² sjøareal i ytre Oslofjord, vil 1440 km² fortsatt være tilgjengelig for fiske, tilsvarende 73%.
• Fredningsområder: Nullfiskeområdene dekker 540 km², som utgjør 27% av ytre Oslofjord. Dette er faktisk under FNs globale mål om å verne 30% av havområdene innen 2030.

Arealet av indre Oslofjord og Drammensfjorden (Horten-Moss) utgjør omtrent 550 km² med en kystlinje på omtrent 280 km. Disse områdene er blant de mest belastede områdene i Norge med hensyn til forurensning, miljøbelastninger og folketetthet, og det er derfor avgjørende at vi innfører strengere tiltak her. Selv om vi tar med denne kystlinjen, vil mer enn 60% av den totale kystlinjen fortsatt være åpen for fiske. Det er viktig å merke seg at disse tallene er en grov oversikt, men de gir en god nok indikasjon på omfanget av de åpne fiskeområdene.

Som tallene klart viser, vil det meste av ytre Oslofjord sin kystlinje være åpent for sportsfiske.

• Oversikt 1: Viser åpen kystlinje om forbudet om nullfiskeområder blir en realitet. 
• Oversikt 2: Viser kystlinjen som blir stengt for fiske om nullfiskeområder blir en realitet.
• Oversikt 3: Viser hvor stort areal som blir steng for fiske og hvor stort areal som fortsatt blir åpent om nullfiskeområder blir en realitet.

Bedre sportsfiske i de åpne områdene

En innførsel av nullfiskeområder vil gi positive effekter for sportsfiskere i de åpne områdene. Når fiskebestandene får tid til å gjenoppbygge seg i fredningsområdene, vil dette føre til økt fisketetthet utenfor vernegrensene. Dette betyr at sportsfiskere som fisker i de 85% av kystlinjen som fortsatt er åpen, vil kunne oppleve et bedre fiske som følge av tiltakene. Dette er stikk i strid med NJFFs spådom om at nullfiskeområder vil ødelegge for sportsfisket i fjorden.

I tillegg vil sjøørreten spesielt ha stor nytte av nullfiske i de indre områdene, hvor den vil få en sjanse til å vokse seg stor og sterk. Dette vil på sikt ikke bare styrke sjøørretbestandene i disse områdene, men også spre større individer til de åpne områdene og forbedre fiskemulighetene for sportsfiskere i hele fjorden.

En del av en global innsats for havet

Forslaget om nullfiskeområder er ikke bare et lokalt tiltak; det er en del av en større global innsats for å beskytte havområder. FN har satt et mål om å frede 30% av verdens havområder innen 2030, og Oslofjorden må også spille sin rolle i denne innsatsen. Det å beskytte deler av fjorden er ikke bare et nasjonalt ansvar, men et globalt steg for å sikre bærekraftige økosystemer og fiskebestander.

Regulering i de åpne områdene

I tillegg til nullfiskeområdene må vi også sørge for at fisket i de åpne områdene reguleres på en ansvarlig måte. Økt fiskepress i disse områdene er en reell bekymring, men dette kan løses gjennom informasjonskampanjer og samarbeid med fiskere for å sikre at fjorden forvaltes bærekraftig. Jeg har utarbeidet en rapport om forvaltningen av sjøørret i denne sammenhengen, som kan leses her: Rapport om forbedret bevaringsstrategi for sjøørret.

NJFF setter økosystemet i fare

Alternativ nr. 3 innebærer også en helt nødvendig og meget etterlengtet stopp i det kommersielle fisket etter sild og brisling i Oslofjorden. Ved å si nei til forslaget åpner NJFF opp for at dette destruktive fisket kan fortsette. Dette er et ekstremt viktig punkt som NJFF bevist har valgt å unnlate å nevne i sine kampanjer. 

Sjøørretens situasjon: NJFFs manglende innsikt

NJFF påstår at sjøørreten i Oslofjorden er bærekraftig og tåler beskatning godt. Dette er en påstand uten grunnlag i forskningen. Sjøørretbestandene i Oslofjorden er i stor fare. I Sverige har omfattende undersøkelser vist at sjøørretbestandene i området fra Halden til Gøteborg er kritisk truet. I Oslofjorden er de eneste dataene vi har fra Havforskningsinstituttets strandnottrekk, som ikke gir et fullstendig bilde av bestanden. Havforskningsinstituttet selv har påpekt at dataene fra strandnottrekkene er svært begrensede og kan være misvisende, og de gir derfor ikke et pålitelig bilde av sjøørretbestandene. Vitenskapen viser at Oslofjorden står overfor en økologisk kollaps. Sjøørretens leveområder, både i havet og i vassdragene, er i stor fare, påvirket av urbanisering, forurensning, klimaendringer og et stadig intensivert fiskepress. Det er grunnleggende økologisk forståelse at når et økosystem er i krise, kan vi ikke tillate oss å høste av det som om ingenting har skjedd. NJFFs påstand om at sjøørreten kan høstes uten problemer er både farlig, uansvarlig og svært lite fremtidsrettet.

Hummerverneområdene som et godt eksempel

NJFF viser til at fredningsområdene for hummer er et positivt forvaltningstiltak som også har gitt større fangster utenfor disse områdene og dermed forbedret hummerfisket i Oslofjorden. Dette er et avgjørende poeng som NJFF paradoksalt nok ser ut til å ignorere når det gjelder nullfiskeområder for andre arter. Hummerverneområdene har vist at det å verne en art innenfor et bestemt område kan føre til sterkere og mer bærekraftige bestander, som igjen gir større fangster i områdene utenfor vernegrensene. Forskning fra hele verden støtter dette prinsippet: Marine verneområder med totalforbud mot fiske har en stor positiv effekt på biomassen både innenfor og utenfor verneområdet.

NJFF nevner også at i hummerverneområdene er fiske etter andre arter, som tåler beskatning, tillatt – og de mener denne modellen kan overføres til nullfiskeområder. Dette viser imidlertid en grunnleggende misforståelse. Det er en stor forskjell på hummer og fisk. Når man fisker etter fisk med stang og snøre i et hummerreservat, får man ikke hummer som bifangst. Dette gir ingen eller svært lite negative konsekvenser for hummerbestanden. Å bruke hummerverneområdene som et eksempel på hvorfor man bør tillate fiske etter det de kaller for bærekraftige arter i nullfiskeområder har ingen logisk relevans. Sportsfiske i verneområder vil uunngåelig føre til bifangst av andre arter som torsk, og undergraver hele formålet med verneområdet. 

NJFFs misforståelser om totalvern

NJFF hevder at forbudet mot alt fiske i nullfiskeområdene er ment for å gjøre oppsyn enklere. Dette er en misforståelse. Hovedårsaken med verneområder er å beskytte hele økosystemet og hindre bifangst av andre arter. NJFF unnlater også å nevne at nullfiskeområder har vist seg å gi raskere oppblomstring av fiskebestander sammenlignet med områdene utenfor. Ved å tillate fiske av enkelte arter i disse områdene risikerer man at sportsfiskere utnytter smutthullene til å høste av de økte bestandene som vernet har bidratt til å bygge opp. Det er uforståelig at NJFF ikke ser denne risikoen eller reflekterer over det faktum at totalvern er den beste måten å sikre at vernet faktisk fungerer etter hensikten.

Nullfiskeområder er ikke «for enkle løsninger» – de er nødvendige

NJFF hevder at foreslåtte nullfiskeområder er en for enkel løsning som ikke tar hensyn til nyansene som kreves for god forvaltning. De bruker ordet «sjablongmessig,» som betyr at noe er utført eller vurdert på en overfladisk, standardisert eller lite nyansert måte. Dette er imidlertid en grov forenkling og et alvorlig feiltrinn i NJFFs argumentasjon. Å innføre nullfiskeområder er ikke en «enkel løsning,» men et vitenskapelig fundert tiltak som tar hensyn til hele økosystemet, ikke bare enkeltarter. Et godt eksempel er hvordan nullfiske kan beskytte hele næringskjeden ved å gi kritiske arter en pause fra både direkte fiske og bifangst.

Det er også viktig å påpeke at nullfiskeområder ikke er sjablongmessige, som NJFF hevder. Områdene er nøye utvalgt basert på vitenskapelige vurderinger. Nasjonalparkene, som Ytre Hvaler og Færder, er naturlige steder å begynne, gitt deres formål om å beskytte sårbare økosystemer. I tillegg er områdene i indre Oslofjord spesielt viktige fordi disse fjordsystemene står overfor ekstraordinært store økologiske utfordringer. Det er nettopp i slike områder at et totalvern er nødvendig for å gjenopprette balansen og gi hele økosystemet en sjanse til å komme seg. Ved å påstå at nullfiskeområder ikke tar hensyn til nyanser, viser NJFF en skremmende mangel på innsikt i hvordan økosystemforvaltning fungerer. Dette er ikke en «enkel løsning,» men en nødvendig handling for å redde Oslofjorden fra økologisk kollaps. Alternativet – som NJFF synes å foretrekke – er å fortsette dagens praksis som har ført oss til krisepunktet vi nå står ved.

Oppsummering

Forslaget om nullfiskeområder i Oslofjorden er langt fra en overfladisk løsning, slik NJFF hevder. Det er et vitenskapelig forankret tiltak designet for å redde fjorden fra en økologisk kollaps.  Tallene viser tydelig at majoriteten av Oslofjorden vil forbli åpen for fiske. For eksempel vil 85 % av kystlinjen fortsatt være tilgjengelig for sportsfiskere. NJFFs påstand om at «hele fjorden stenges» er en grov overdrivelse. 

I tillegg vil et nullfiskeforbud i indre Oslofjord gi sjøørreten en unik mulighet til å vokse seg stor. Dette vil ha en enorm positiv effekt på sjøørretbestandene, og stor sjøørret vil kunne spre seg fra de beskyttede områdene til resten av fjorden. Dette er stikk i strid med NJFFs bekymringer om at nullfiske vil skade sportsfisket.

Det er også verdt å merke seg at anbefalingen om nullfiskeområder støttes av sentrale aktører som Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Naturvernforbundet og Oslofjordens Friluftsråd. Disse aktørene anerkjenner nødvendigheten av slike tiltak for å sikre en bærekraftig fremtid for fjorden.

NJFF har med sine uttalelser valgt å holde fast ved en foreldet forvaltningstankegang som ikke er i tråd med moderne, fremtidsrettet sportsfiske. Hvis vi skal oppnå en revitalisert Oslofjord med sunne fiskebestander, må NJFF endre sin tilnærming og støtte opp under tiltak som faktisk fungerer. Som organisasjon bør de fokusere på å realisere sin visjon om «Jakt- og fiskeglede til alle for alltid,» heller enn å motarbeide løsninger som vil sikre et bedre sportsfiske for fremtidige generasjoner.

Et annet viktig poeng er forbudet mot det kommersielle fisket etter sild og brisling, som også inngår i forslaget. Ved å si nei til dette åpner NJFF opp for at dette ødeleggende fisket kan fortsette. Bevaring av sild og brisling er avgjørende for å beskytte økosystemet i Oslofjorden, noe som NJFF unnlater å nevne i sine kampanjer.

Epilog: NJFFs motstand mot bærekraft skader sportsfiskernes fremtid

Norges Jeger- og Fiskerforbund er en organisasjon som skal representere sportsfiskerne i Norge. Ved å motsette seg dette historiske forslaget om nullfiskeområder i Oslofjorden, viser NJFF tydelig en politikk der de setter retten til å høste fisk først, mens fisken og naturen kommer i andre rekke. Dette er en uansvarlig og kortsiktig holdning som ikke er forenlig med ansvaret de har overfor sine medlemmer.

NJFFs primære oppgave burde være å sikre gode sportsfiskemuligheter for fremtiden, men i stedet ser vi en organisasjon som kjemper for å opprettholde en uholdbar praksis. Forslaget om nullfiskeområder er designet for å gjenopprette økosystemene i Oslofjorden, noe som på lang sikt vil gi bedre sportsfiske over hele fjorden. Allerede på kort sikt vil fiskene i nullfiskeområdene vokse seg større, bli flere og spre seg til de åpne områdene, noe som vil forbedre sportsfisket i Oslofjorden. 

Et annet viktig aspekt NJFF neglisjerer, er at det kommersielle fisket etter sild og brisling vil fortsette dersom de får gjennomslag. Dette vil føre til mindre tilgjengelig føde for fisken i fjorden, noe som slår direkte tilbake på sportsfiskerne. Når NJFF kjemper mot nullfiskeområder, kjemper de dermed også mot bedre sportsfiskemuligheter for sine egne medlemmer, og de undergraver sin egen rolle som en organisasjon som skal fremme bærekraftig fiskeforvaltning.

Med denne uansvarlige og lite fremtidsrettede politikken viser NJFF nok en gang at Norge har behov for sitt eget dedikerte Sportsfiskeforbund. Et forbund som setter fiskens og fjordens fremtid i sentrum, og som tar ansvar for å sikre gode fiskemuligheter for sportsfiskerne – ikke bare i dag, men også for fremtidige generasjoner. Det å stå i veien for tiltak som er vitenskapelig fundert og har bred støtte fra eksperter, vitner om en organisasjon som har mistet sin kurs.

Hvis NJFF virkelig bryr seg om sportsfiskerne, bør de omfavne tiltakene som vil sikre et levende og livskraftig økosystem, slik at fiskere kan fortsette å nyte gleden av sportsfiske i Oslofjorden i mange år fremover.