Spjærbekken

Legg igjen en kommentar / Sjøørretkultivering / Av

Spjærbekken skal reddes!

Spjærbekken har i mange år hatt store utfordringer. I september 2021 ble det lille som var igjen av sjøørretførende strekke gravd opp ved et uhell av Mesta AS. Resultatet per dags er at Spjærbekken per definisjon ikke lenger er egnet som habitat for sjøørreten. Dette kan vi ikke sitte å se på. Nedenfor er planen og søknaden som er sendt til og nå godkjent av Statsforvalter. Rosareke skal i 2022 ikke bare restaurerer et lite område av bekken, vi skal gjenskape 400 meter med splitter ny sjøørretbekk!

Innledning

Av Bjørn Tore Kjølholt.

Spjærbekken ligger på Spjærøy i Hvaler kommune. Bekken er ca. 850 meter lang. De øvre deler bærer preg av å være kanalisert igjennom landbruksareal. Bekken er registrert i naturbase som et viktig bekkedrag. ID: BN00119779. Registreringsdato 24.10.2011. Spjærbekken er den eneste sjøørretførende bekk på̊ Hvaler som renner ut i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Statsforvaler presiserer i rapport datert 24.10.20.11 følgende. «Mulige trusler mot sjøørretbestanden i Spjærbekken vil kunne være menneskelige inngrep av ulik art i den delen av bekkesystemet som ligger utenfor grensene til nasjonalparken, dvs. fra munningen og oppover. Det er derfor viktig at Hvaler kommune har fokus på fiskeinteressene og fiskens leveområder i sitt planarbeid, slik det er krav om i henhold til Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. av 15. mai 1992, § 7.»

September 2021

Det ble i september 2021 gjennomført betydelige gravearbeider i Spjærbekken, utført av Mesta AS. Store deler av sjøørretførende bekker gravd ut med gravemaskin. Arbeidene faller inn under definisjonen av vassdragstiltak etter vannressursloven §3. Et slikt vassdragstiltak forutsetter at det er gitt konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Det er ikke søkt om konsesjon eller på annen måte tatt hensyn til sjøørretbestanden i forbindelse med arbeidene. Rosareke Foreningen for Sjøørreten Venner ser dette arbeidet som ulovlig utført. Utgravingen av bekken har skjedd i forbindelse med veiarbeider i området. Mesta AS erkjenner forholdet, de beklager det inntrufne. Mesta AS har gitt en foreløpig muntlig bekreftelse der de vil stå for utgifter i forbindelse med rehabilitering av de pårørte området.

Områdebeskrivelse

Rosareke Foreningen for Sjøørretens Venner har inspisert de fire avmerkede delene av Spjærbekken som er direkte eller indirekte berørt av gravearbeidene utført av MESTA AS:

1:Registrerte gyteområder for sjøørret. Innslag av saltvann nedenfor grønn markering.

2: Tidligere gyteplasser for sjøørret. Nå fjernet i forbindelse med utgraving av bekkeløp.

3 & 4 Tidligere gyteplasser og oppvekstområder for sjøørret. Nå fjernet i forbindelse med utgraving av bekkeløp.

Utfordringer

Ved utgraving av områdene vist ovenfor er gyteplasser og oppvekstområder for sjøørreten fjernet. Før utgraving hadde området en variert økologisk tilstand, området er nå som bildene ovenfor viser en kanalisert monokultur. Utfordringene ved en slik utgraving er mange.

  1. Gyteområdene til sjøørreten er fjernet.
  2. Habitater som sikrer overlevelse av sjøørretyngel, er borte.
  3. Habitater som sikrer et leveområde for innsekter, er fjernet.
  4. Blottleggelse av bekkebredden vil påføre det nederste grønne strekket (1) store problemer som følge av uønsket avrenning av løs masse.
  5. Tidspunktet for utgravingen er dessuten verst tenkelig. Høsten er gytetiden for sjøørreten og bekkene er dessuten i denne perioden svært utsatt for avrenning på grunn av betydelig nedbørsmengder.

Kartutsnitt over viser det berørte området markert i rødt. Berørt lengde ca. 140 meter. Utgravd bekk ca 100 meter. Det siste gjenværende som foreløpig kan anses som et habitat for sjøørret etter saltvanns innslag er merket i grønt, og har en lengde på ca 50 meter. Dette området er imidlertid nå kritisk utsatt for avrenning av store mengder løs masse og må også anses som tapt som habitat for sjøørret. Utgravingen vil med andre ord permanent ødelegge Spjærbekken som sjøørretbekk.

Forslag til løsning

Rosareke Foreningen For Sjøørreten Venner skal utføre de nødvendige habitatforbedrende tiltak som er nødvendige for å restaurere de ødelagte områdene. Rosareke Foreningen For Sjøørreten Venner har en stående betinget tillatelse til å utføre habitatforbedrende tiltak i sjøørretbekkene på Hvaler, og de nødvendige kontakter i kommunen, Vannområdet og Nasjonalparken. Foreningen har egne maskiner og tilgang på nok frivillige til dugnad. Foreningen vil videre påta seg nødvendig oppfølging og vedlikehold av bekken i de kommende år, herunder en kartlegging av fisketetthet i form av el-fiske undersøkelse. Arbeidet vil ledes av foreningens daglige leder Bjørn Tore Kjølholt. Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner har mange års erfaring med å habitat forbedre bekker i Hvaler kommune.

• Når skadene først er gjort må målet være å tilbakestille bekken til en god økologisk tilstand. Bruke denne muligheten til å gjøre bekken om til et så godt habitat som mulig for sjøørreten og annet biologisk liv. Vi bør og bruke muligheten til å flomsikre området og samtidig hindre takrør i å etablere seg i bekkeløpet.

Foreslåtte tiltak

Utgravd område må habitatforbedres for å redde bekken som gyteområde og oppvekstområde for sjøørreten og det tilhørende biologiske mangfoldet. Nødvendige tiltak er:

  • Reetablering av gyteplasser, kulper og skjuleplasser.
  • Bekkeløpet bør sikres slik at takrør ikke etablerer seg. Dette er og til det beste for riksveien.
  • Etablering av en miks av riktig type habitat slik at innsekts livet kan reetableres
  • Erosjonssikring av hele bredden.
  • Beplantning der det er mulig.

Spjærbekken er en typisk Hvalerbekk med årssikker vannføring, men er preget av lange perioder med lav vannstand. Bekken er også svært utsatt for flom. Slike små bekker krever helt spesielle tiltak som hensyntar disse lokale forholdene. Det er viktig at bekken får en korrekt balanse mellom gyteområder og oppvekstområder som holder vannstand i perioder ved tørke og liten vannføring.

På grunn av de omfattende skadene bekken har blitt påført er det avgjørende at tiltakene blir utført umiddelbart. Rosareke Foreningen For Sjøørreten Venner er klare til å starte arbeidet sommeren 2022.

Planlagt arbeide 2022

Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner ønsker å habitatforbedre områdene ødelagt av Mesta AS beskrevet over. Vi ønsker samtidig å bruke anledningen til å habitatforbedre ytterligere 160-170 meter av bekken som er over det berørte området. For å gjennomføre dette prosjektet vil Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner i samarbeid med vannområdet søke om finansiering gjennom støtteordninger.

Strekningen ovenfor det berørte område er preget av gjengroing og forfall. I dette området er bekken veldig grunn, det vokser takrør i bekkeløpet. Det er litt vegetasjon i form av oretrær, men disse vokser midt i bekkeløpet. Noen trær har falt ned. Bekken renner over sine bredder og inn på dyrka mark. Grunneiere på stedet har gitt Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner tillatelse til å habitatforbedre dette området. Det å habitatforbedre begge disse strekker bekk samtidig har sine store fordeler.

  • Maskiner, materialer og masser er allerede på plass.
    • Det å få ferdig det øvre området samtidig vil begrense avrenningen ned til de nedreområdene.
    • Man får en mye bedre hydrologisk oversikt.
    • Med et større område klart er det lettere å planlegge hvor de forskjellige elementene somgyteplasser og oppvekstområder skal etableres.

Område markert i blått er ødelagt i forbindelse med utgraving foretatt av Mesta AS i september 2021. Området over markert i gult er området vi ønsker å habitatforbedre samtidig med det blå område. Totalt vil da ca 400 meter av bekkens 850 meter bli habitatforbedret.

Utfordringer gult område

Som bildene over viser er bekkeløpet preget av takrør og oretrær som vokser midt i bekkeløpet. Bekken er meget grunn. Man kan se at bekken har kollapset fordi det blir kjørt med tunge maskiner nære vannspeilet og fordi bredden mangler stabiliserende vegetasjon langs kantene. Resultatet er en bekk som ikke har ønsket drenerings effekt. Vannet renner sakte og ved mye nedbør over sin bredde. Hensynet til landbruket og grunneiere i området er meget viktig. En bekk som dette er et viktig element for kulturlandskapet og driften av jorda.

Bekken har grodd igjen, det mangler kantsoner. Det som er av vegetasjon, vokser midt i bekkeløpet.

Habitatforbedrende plan

De nedre delene er allerede gravd ut, kanalisert av Mesta AS. I dette området må bekken graves ut. Trær som har falt ned må fjernes. De trær som vokser i løpet bør bli værende. Mitt forslag er at vi flytter bekkens løp med en knapp meter slik at eksiterende vegetasjon blir plassert på kanten av bekken fremfor midt i bekkeløpet. Grave ut eksisterende bekk blå strek. Ved gule strek graver man rundt vegetasjonen slik at vegetasjonen blir stående ved bekkekant. (tegningen er overdreven, til illustrasjon

Område forklaring hele Spjærbekken

  • Lilla område er preget av gjengroing, mangler kantsoner, takrør i hele løpet. (et fremtidig prosjekt)
  • Hvit pil viser en sidebekk som kommer inn fra vest. Denne sidebekken tilfører en god del ekstra vann herifra og ned til havet. Området nedenfor er derfor spesielt godt egnet som habitater for sjøørret. Det er vesentlig mer vann på nedsiden av denne sidebekken en ovenfor.
  • Gult område er ønsket habitatforbedret i 2022.
  • Rødt område er ødelagt av Mesta AS. Er ønsket habitatforbedret i 2022.

Mitt forslag er at man graver ut det gule området som beskrevet over. Det røde området er som nevnt allerede gravd ut.

  1. Jeg mener det beste er at man starter med å konstruere ny bekkebunn i hele bekkens lengde, rødt og gult område.
  2. Etter nytt løp er konstruert venter man på nedbør slik at bekken får vasket og satt seg.
  3. Når bekkeløpet er konstruert og har fått satt seg kan man etablere de elementene man trengerfor å få det riktige biologiske samspillet.

Metoder nytt bekkeløp

En av de største utfordringene ved å etablere ny bekkebunn i oppgravd og kanalisert område er den raske reetableringen av takrør. Man kan minske tilveksten av takrør ved å øke vannhastigheten eller vanndybden. Ingen av disse metodene er mulig å få til her. Det er for lite fall, bekken har for lite vann. Det som gjenstår av løsning da er å plastre bekkebunnen. Valget av plastring er å bruke en biologisk og 100% nedbrytbar matte. Eksempel er Biocovers sin variant som heter BIOEXTREME i bekkebunn og BIOWEEDSTOP 157/200 ved kantsonene. Ved å plastre kantsonene vil trær og busker man planter vokse opp uten å bli dominert av takrør. Duken har en levetid på ca 5 år som gir trærne god til å få etablert seg. Etter som årene går er da trærne langs kantsonen den dominerende art og problemet med takrør i bekkeløpet løst. Bioextreme som er planlagt i bekkeløpet, under vannspeilet har en levetid på ca +7 år. Illustrasjoner under viser hvordan bekkeløpet skal konstrueres.

page8image578929984

Etablering av kantsoner

Grunneier er informert og klar over at det etter forbedringer blir en bredere kantsone en det som har hvert her tidligere. Bekken vil og ha litt mer helning en tidligere. Alt dette vil ta litt av det dyrbare arealet. Trærne blir plantet ca 1 meter fra helningspunktet. En slakkere helning av bekkebredden vil sikre bekken mot kollaps som det fremstår i dag. Grunneier får en bekk som har lovpålagt kantsone, en bekk som drenerer godt og som ikke vil gro igjen av takrør. Bekken vil få et meget bedre flomvern. Bekken blir dypere, og vannet vil renne fritt og uten hindre. Se illustrasjon under.

Andre elementer

Etter at bekkeløpet har satt seg må de elementene sjøørreten og det biologiske mangfoldet trenger reetableres. Illustrasjoner nedenfor.

  • Reetablering av gyteplasser, kulper og skjuleplasser.
  • Etablering av en miks av riktig type habitat slik at innsekts livet kan reetableres
  • Erosjonssikring av hele bekkebredden.
  • Beplante trær og busker langs hele det berørte område.

Oppsummering

Målet med forbedringene er å etablere et mest mulig naturlig bekkeløp, men samtidig en bekk som fungerer for grunneiere og i lag med dyrkbar mark. Et bekkeløp som har den riktige miks av gyteplasser (20%) og oppvekstområder (80%.) Bekken må få områder med variert vannhastighet og vanndybder. Det må etableres et nettverk av forskjellige typer skjuleplasser. Mye bruk av tre for å fremme det biologiske mangfoldet. Variert vanndybde og kulper etableres ved å bruke metoder der kulpene utvikles ved naturlig erosjon.

Bekken må etableres og restaureres i flere faser. Hvor mye man rekker i 2022 er et usikkerhets moment. Hovedmålet for 2022 er at hele løpet reetableres, beplanting og plastring av kantsone. En del av elementene som skal til for å skape variasjon må nok jobbes med over flere sesonger. Bekken lever sitt eget liv, det tar tid før de forskjellige elementene får satt seg.

Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner, prosjektansvarlig søker herved Statsforvalteren om godkjenning til å sette i gang habitatforbedrende tiltak som beskrevet over. Arbeidet vil foregå i samarbeid med Vannområdet Glomma sør og i dialog med Ytre Hvaler nasjonalpark og Hvaler kommune.

Partnere i prosjektet blir NJFF sjøørretriket og Hvaler jeger og Fiskerforening.

EN STOR TAKK TIL

Christian og jeg ønsker å gi en stor takk til alle som bistår oss i arbeidet. Uten denne støtten ville ikke noe av dette være mulig. Tusen takk til!

Skroll til toppen