Sjøørret om vinteren – Biologi

Hva skjer med sjøørreten i kaldt vann?

Jeg kom over en meget spennende artikkel her om dagen. En artikkel med navnet «de frysende grønlendere» av Claus Eriksen. Denne artikkelen fanget meg og jeg har selv ved flere anledninger opplevd dette fenomenet særlig når jeg jakter sjøørret om vinteren. Jeg skal med dette sitere en noe av det jeg fant i artikkelen men samtidig tilpasse den til Norske forhold og mine egne erfaringer.

November 2016

Sjøørret om vinteren kan skjule store stimer!

Når vannet blir veldig kaldt mindre enn tre til fire grader, opplever vi sjøørretfiskere ofte et litt merkelig fenomen. Sjøørreten samler seg i store stimer. Dette skjer ofte på ganske grunt vann, særlig sent på en litt varm dag eller etter et regnskyll. Dette skjer fordi vannet ofte er litt varmere inne på grunna eller det er mindre saltinnhold etter regnskyll.  Her på Hvaler skjer dette på høsten rundt oktober og november og på våren i sen februar tidlig mars. Fisken som samler seg her er etter min erfaring småfisken som ikke er klare for gyting. På våren er saken annerledes, da kan du treffe de store gutta svømme i lag med flokken av småfisk.

Jeg opplevde dette selv sent i høst. Jeg var ute med fluestanga og inne i en meget grunn vik så jeg masse sjøørret som vaket. Idet fluelina landet så begynte vannet å koke! Her er en video jeg tok den dagen. Legg merke til hvor skremt fiskene blir når fluelinen lander på vannet! Det som er litt merkelig er at den blir skremt men flytter seg kun en meter eller to.

Sjøørret om vinteren – Saltinnhold og temperatur gir forskjellig adferd

En Danske som heter Dennis Thomsen har faktisk utført biologiske eksperimenter med sjøørret. Dette ved det Danske universitetet i Odense. Dennis studere flere ting om sjøørret blant annet salt toleranse og vanntemperatur.

I to separate akvarier distribuert han en del små sjøørret.  Et akvarie inneholdt brakkvann med lavt saltinnhold det andre karet med vanlig salt vann slik man finner i sjøen. Når vanntemperaturen var på 5 grader i begge akvarier så oppførte fisken seg praktisk talt likt. Fisken var stille og tok seg mat uavhengig av akvariet de befant seg i.

Men når Dennis senket temperaturen på vannet i det ene akvariet så skjedde det noe merkelig. Fisken i karet som inneholdt lavt saltinnhold var svak og treg, men de fortsatte å ta til seg føde.

Derimot i det andre akvariet, det med vanlig saltvann skjedde det noe rart. Sjøørreten nektet plutselig å ta til seg mat. De var og meget følsomme og redde for alle ytre påvirkninger. Ved de minste forstyrrelser svømte fisken nærmest rundt i panikk. Altså en helt annen adferd kun på grunn av saltinnhold.

Dette er en av de småtassene jeg fikk den dagen i november.

Fisken i saltvannsakvariumet var altså stresset, følsom og irritabel. Dette skyldes en kombinasjon av kaldt vann og salt. For ikke å dø av uttørking på grunn av osmose må sjøørreten drikke salt havvann, samtidig må den skille ut salter gjennom gjellene. Dette må den gjøre  for å opprettholde saltbalansen i kroppen. Denne prosessen krever mye energi. I kaldt vann har sjøørreten allerede lite energi og kombinasjonen av disse to faktorer gjør altså et stort utslag i atferd. Tenk at kun en varmegrad kan påvirke så mye. det syntes jeg er veldig spennende. Det er interessant at på vinterstid så er det nesten utelukkende småfisk som samler seg. Kan de ha en bedre toleranse ovenfor salt vann en de store? Det er og interessant at små sjøørret oppfører seg som flokk dyr.

I videoen som vist over så fant jeg og 3 døde sjøørret. Med den kunnskapen jeg nå besitter vil jeg tro dette er fisker som har blitt stresset i en allerede vanskelig situasjon. Med andre ord så har jeg lært noe. På slike dager med vanlig saltinnhold i sjøen og en sjøtemperatur på rundt 3 grader skal jeg la småfisken få svømme i fred!

En av flere fisk jeg fant den dagen.

Så snart vanntemperaturen stiger over 4 grader så våkner sjøørreten igjen. Da er de i stand til å skille ut salt og de får tilbake sin appetitt og energi! Så på denne tiden av året og på høsten hvor vi alle går og leter etter sjøørret så kan denne kunnskapen være nyttig. På sen høst og vinter bør vi la småfisken få svømme i fred på slike plasser. Om vi skulle få noen sjøørret om vinteren så vil jeg tro det er høy dødelighet ved fang og slipp. Sjøørreten i disse områdene er uansett ofte under minstemål. Temperaturmåler skal nå ha en fast plass i fiske jakken. Ikke bare for å måle om temperaturen er riktig for fiske men fordi jeg nå vet at vakende sjøørret i vann under 4 grader bør være i fred.

Dette med sjøørret og osmose er gammel kunnskap men med dette fikk jeg en større forståelse om atferden til denne fantastiske fisken.  Takk til de Danske nørder, man lærer så lenge man lever 😊

Skroll til toppen