Hvor mange bekker har vi?

Vi har 9 registrerte sjøørretbekker på Hvaler. Vi har også en bekk i Urdal på Kirkøy som venter registrering. Ved siden av dette har vi kanskje to små bekker på Asmaløy. Bekkene på Asmaløy har blitt ødelagte over tid men undersøkelser viser at de kanskje kan reddes. Ved mitt barndomshjem hadde vi en bekk som heter Kjølholtsbekken. Denne produserte sjøørret før men er nå død. Så langt har mine undersøkelser funnet frem til 13 historisk gode bekker. Spørsmålet blir da hvor mange er livskraftige i dag? Svaret er nesten til å gråte av.. Fargekodene på bekkene taler sitt sanne språk. Lyse gul er håp, Lyse rød er truet, mørke rød er død og grønn er bra. Det er dessverre ingen bekker på Hvaler som kvalifiserer til grønn farge..

Hva er dagens status?

1.Lerdalsbekken, Vesterøy: Truet, nesten ikke produksjon.

Lerdalsbekken går igjennom et naturreservat. En av de få bekkene vi har på Hvaler der bekken går i sitt naturlige løp. Et fantastisk område med gammel skog. Fin kantvegetasjon langs bekken. Utfordringene her er tilslamming og mangel på vann. Bekken tørker ut med jevne mellomrom. Nesten ikke gyteplasser eller oppvekstområder for yngel. All yngel dør også pga tørke.

2.Langekilbekken, Vesterøy: Truet / Ødelagt av utbygging.

Dessverre et skrekkeksempel. Som lerdalsbekken går store deler av Langekilbekken igjennom fantastisk skog og naturområdermed flotte gyteområder i felt 4. Men for noen år siden så la kommunen bekken i rør ved felt nr 2 og med det ødela muligheten for oppgang videre opp i bekken. Det eneste strekket der sjøørreten kommer frem i dag er i felt nr 1. Her prøver sjøørreten å gyte men dessverre er produksjonen på et minimum. Ikke bare la kommunen en stopper for oppgang men pga for små rør i felt nr 2 så renne bekken over sine bredder. Slam, pukk og sedimenter renner da rett ned i felt nr 1. En fantastisk bekk som nå er ødelagt.

3.Ødegårdsbekken, Vesterøy: Truet / Ødelagt av utbygging og forurensing.

Ødegårdsbekken har historisk sett hatt et flott løp langt opp i skogen. Her var det flotte gyteplasser, fin skog og ly til sjøørreten. Dessverre har utbygging tatt pant i store deler av denne historisk gode sjøørretbekken. Eneste område med minimal aktivitet er nederst i bekken. Langs veien fra kiwi og ca 200 meter oppover mot Rema. Forurensing, drenering og ødelagt bakkeløp er på vei til å ta livet av bekken.

4.Dypedalsbekken, Spjærøy: Livskraftig, liten produksjon

I regi av HJFF ble det 2003 ble det gjennomført habitatforbedrende tiltak i denne bekken. HJFF gjennomførte et fantastisk stykke arbeid. Det ble gjort målinger av antall sjøørretyngel før og etter tiltaket, resultatet var en mangedobling i produksjonen! I etterkant har arbeidet mer eller mindre stoppet opp. Bekken trenger en ny dugnad som innebærer rydding av bekkeløpet og utsetting av mer gytegrus og sikring av kantsoner. En grunneier ved bekken har nå fått tillatelse til å utføre habitatforbedrende tiltak.

Her fra det fantastiske arbeidet i Dypedalsbekken gjort av HJFF for 16 år siden. Alle bekkene på Hvaler fortjener slike tiltak.

5.Spjærbekken, Spjærøy: Truet, nesten ikke produksjon. 

Relativt nyoppdaget sjøørretbekk på Hvaler. Dette er den eneste av våre sjøørretbekker som renner ut i nasjonalparken. Her går det litt sjøørret opp men dessverre produksjonen av yngel er på et minimum. Store deler av bekken mangler kantvegetasjon og er tilslammet. Om det ikke blir gjort tiltak ved denne bekken vil sjøørretstammen her bli borte.

6.Korshavnbekken, Kirkøy: Livskraftig men begrenset produksjon. 

Korshavnsbekken er en liten men produktiv bekk. her har jeg med frivillige jobbet for å sikre bestanden som er igjen. Dette har tidligere hvert en ganske lang bekk men pga jordbruk har store deler blitt lagt i rør. takket være ivrige grunneiere og foreninger i Korshavn er denne bekken fremdeles full av liv. Mye arbeid gjenstår men her er det håp.

Fra arbeidet i Korshavnsbekken.

7.Lerebekken, Kirkøy: Truet med begrenset produksjon.

Lerebekken på Kirkøy er en aldeles fantastisk bekk. Området markert i grønt er gjenværende gytestrekke. Tidligere var de aktivitet hele veien opp i skogen men jordbruk, avrenning og drenering har ødelagt de øvre områdene. Sjøørreten har også store problemer med å komme seg opp til de gjennværende gyteområder. Lange strekker igjennom landbruket setter en effektiv stopper ikke bare for oppgang men og når yngelen skal ut i havet.

De få gyteområdene i lerebekken er fantastiske!

8.Holtekilbekken, Kirkøy: Truet. Ødelagt av landbruk/mangel på kantvegetasjon.

Holtekilebekken eller Svanekilbekken som jeg kaller den. Dette er en lang bekk som per i dag klamrer seg til livet. her er det mindre og mindre sjøørret som går opp. Kun 2 meget små gyteplasser igjen. Bekken mangler kantvegetasjon og er tilslammet og grunn. Om ikke noe blir gjort her ila noen få er er jeg redd denne bekken blir borte for godt. Bekken har et stort nedbørsfelt og har et fantastisk potensiale.

9.Kjennvikbekken, Kirkøy: Truet. Ødelagt av landbruk/mangel på kantvegetasjon.

Kjennvikbekken har også hvert en flott bekk men dessverre som mange andre ødelagt. Her er det kun noen få små plasser markert i grønt der det fremdeles er gyting. Resten av bekken er tilslammet, mangler kantvegetasjon, oppvekstområder og gyteplasser. Her går det nesten ikke opp sjøørret lenger.

10.Urdalsbekken,Kirkøy: Truet. Ødelagt av landbruk/mangel på kantvegetasjon.

Urdalsbekken. De nederste områdene er vanskelige for sjøørreten, mye vegetasjon gjør oppgangen vanskelig. lengre opp i bekken er det flotte strekker med fin kantvegetasjon. Positive grunneiere, stort nedbørsfelt og kantvegetasjon gjør dette til en bekk med stort potensiale. Vanskelig oppgang, tilslamming og mangel på gyteplasser har resultert i en meget begrenset sjøørretstamme. Denne bekken er kritisk truet.

11. Håbubekken, Asmaløy: Død av utbygging og forurensing.

Her har det tidligere gått opp sjøørret. Det går fremdeles opp en og annen fisk men desverre ingen overlevelse av yngel. Denne bekken har blitt utsatt for mange år med forurensing, utbygging og drenering. Jeg har inspisert bekken og den har et potensiale om arbeidet blir gjort riktig. Her er det mange positive grunneiere som ønsker sjøørreten tilbake.

12. Rødsbekken, Asmaløy Dødt av landbruk/mangel på kantvegetasjon og utbygging.

Tidligere en meget god sjøørretbekk. I de senere år har det blitt observert sjøørret her men ingen gyting. En lang bekk og et stort nedbørsfelt. Dessverre er bekken ødelagt av jordbruk, mangel på kantvegetasjon og drenering pga byggefelter. Dette var som mange andre bekker på Hvaler også et viktig tilholdssted for ål.

13. Kjølholtbekken, Kirkøy. Død ødelagt av utbygging.

Som hundrevis av andre sjøørretbekker i Østfold ble denne bekken lagt i rør en gang på 80 tallet. Strategien var å utvide jordbruket og da måtte sjøørreten vike. Før bekken ble lagt i rør var det masse liv i denne lille bekken. Sjøørret og ål var et vanlig syn. Om denne kan reddes er jeg veldig usikker på. Trist dette er min barndoms bekk..

Er det håp for fremtiden?

Det jeg har vist dere over er et bitte lite utkast som kun viser en liten del av utfordringer våre Hvaler bekker har. De siste årene har jeg med flere brukt mye tid på å kartlegge tilstanden. Resultatet av denne kartleggingen skal jeg vise dere bekk for bekk her på bloggen. Det undersøkelsen har vist meg er at sjøørretbekkene på Hvaler vil bli borte om ingenting blir gjort. Dette er ingen påstand jeg bare kaster ut med et spørsmålstegn bak men et fakta. Jeg ser hvilken vei utviklingen går og den er ikke positivt. Det er faktisk ingen bekker på hvaler som ikke er direkte truet, det er rett og slett helt forferdelig å se på. Om vi i fremtiden skal ha sjøørret i havet rundt Hvaler så må noe gjøres nå.

Hvordan skal vi løse dette problemet?

Jo mer jeg jobber med bekkene jo mer ser jeg kompleksiteten og utfordringene slike prosjekter har. Kommunen har et annsvar men dessverre er fokuset om å forfølge lovverket nesten fraværende. Kommunen bruker ingen resurser for å forvalte disse enorme verdiene. Mye av årsaken ligger i mangel på kunnskap og kompetanse. Jeg vet at de aller fleste ansatte og politikere på Hvaler er glad i den unike naturen vi har. Med kunnskap vil forvaltningen og vernet rundt bekkene bedre seg. Så selv om svert lite har blitt gjort frem til nå ser jeg positivt fremover. Kunnskapen kan jeg opparbeide og gi videre til kommunen.

Fylket gir midler til prosjekter men utfordringen ligger i arbeidet. Det hjelper altså ikke med penger fra fylket om ingen tar på seg arbeidet. Hvaler jeger og fisker forening habitatforbedret en bekk for 16 år siden. Siden den gang har arbeidet stått stille, det sier litt om hvilken stor oppgave dette er.

Så jeg har tenkt, jeg har tenkt lenge og vil snart komme med et forslag om en løsning. Med et samarbeid en stor aktør vil jeg lansere et prosjekt som innebærer en løsning for samtlige sjøørretbekker på Hvaler. Er klar over at dette er et meget hårete mål men uten håp ingen løsning! For å få dette til må jeg rett og slett skape en egen stilling. En stilling der jeg skal jobbe med bekkene hele året. En fulltidsstilling som sjøørretkultivator. Følg med dette prosjektet lanseres meget snart 🙂

Drømmen er en bekk som vises til venstre i bildet. Bildet til høyre en typisk bekk her på Hvaler..

Les også

Følg Rosareke på sosiale medier!

Rosareke Facebook
Rosareke YouTube
Rosareke Instagram

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.