Sjøørretføde-Brisling

Proteinbomben brisling.

Den ekstremt næringsrike silda og brislingen er nok favorittmaten til sjøørret. Dette er pelagiske fisker med en enorm utbredelse. De er ganske like i utseende men som forskjellige arter har de og forskjellig atferd. Jeg skal i denne artikkelen ta for meg brislingen. Gi dere litt informasjon om dette spennende byttedyret. Skal og gi tips om hvor og når dere skal bruke brisling som agn.

Brisling og sild, like men forskjellige!

Vil starte med å si at det har hvert spennende å lage denne artikkelen. Jeg har jo sett sild og brisling hele livet. Fanget de på brygga kjøpt de i boks, brukt de som agn. Jeg har laget fluer som etterligner og velger sluker som på best mulig måte imiterer disse fiskene. Det å skrive om denne fisken har rett og slett hvert en lærerik og meget interessant prosess.

Av utseende kan de virke like men ser man på detaljene vil man fort finne noen enkle tegn som skiller artene. Som voksne individer er de lett å skille da silda kan bli opp mot 40 cm lang , brislingen kun 10 til 16 cm. Litt vanskeligere er det når begge arter er ungfisk, da har de ca den samme størrelsen og svømmer ofte sammen i stimer langs kysten. Et enkelt kjennetegn er den skarpe buken på brislingen, svenskene kaller den for skarpsil. Brisling har dessuten bukfinnene foran forkanten av ryggfinnen, mens sild har de under eller bak. Fargen over ryggen er grønnlig hos brisling, mens den hos sild er mer blålig. For øvrig er begge sølvfarget.

Litt fakta om brisling

Brisling / kystbrisling (Sprattus sprattus) er en pelagisk stimfisk i sildefamilien. Den kan bli 10-16 cm lang. Blir sjeldent eldre en 4-5 år gammel. Ved gode forhold kan brislingen bli 9 til 10 cm lang det første leveåret. Brislingen vi som sjøørretfiskere ser er ofte fisk i den aldergruppen det er absolutt flest av, altså brisling som er fra 0 til 1 år gamle 4 til 6 cm lange. Brislingen er litt av en tøffing som tåler store variasjoner i temperatur, saltholdighet og oksygenforhold. Brislingen lever av dyreplankton. Brislingens gytetid varier fra februar til juli.

Brisling Utbredelsekart. Bilde fra havforskningsinstituttet.

Brislingen sin atferd

For en sjøørretfisker er kunnskapen om atferden til et byttedyr viktig. Om vi har informasjon om et byttedyr kan vi lettere forutse hva sjøørreten jager, altså hvor og når er det sjøørreten spiser brisling? Brislingen lever et farlig liv, en stadig balanse om å spise nok for å overleve eller å bli spist av andre. På vinterstid følger brislingen dyreplanktonet sin vandring i vannlaget. Dyreplankton svømmer opp til overflaten ved solnedgang for å jakte, da følger brislingen etter. En del av brislingen tilbringer stor sett hele natten ved overflaten men en del andre svømmer tilbake til dypet allerede første time etter solnedgang. De som er i overflaten på natten bruker timen før soloppgang da lyset er bra som en effektivt jaktperiode før den igjen vender nesa mot dypere vann. Brislingen foretar altså vertikalvandringer i takt med vekslinger i dagslyset og vertikalvandringer hos byttedyr. Derimot om sommeren så står brislingen ofte høyt i sjøen, nær overflaten. En annen morsom fakta er at brislingen er nemlig en såkalt fysostom fisk. Brislingen må av og til opp til overflaten for å gulpe i seg luft gulpe. Denne luften brukes til å fylle svømmeblæra.

Brislingen sin atferd er vår fordel.

På vinteren jakter brislingen i overflaten om natten.
På vinteren er timen før soloppgang bra. Da er brislingen meget aktiv.
På sommeren er brislingen aktiv i overflaten gjennom hele dagen.

Min erfaring er at brislingen kommer til overflaten dagtid en gang sånn i april / mai avhengig av temperaturen i havet. Den forsvinner ned i dypet igjen en gang i august / september. Det jeg vet nå er at brislingen ikke kommer på besøk om sommeren den kommer bare opp fra dypet da jeg er våken :). Det jeg også har lært nå er at jeg skal bruke silde/brisling imitasjon oftere på vinterstid men da tidlig på morgenen rett før solen står opp.