OVERSIKT

SPJÆRBEKKEN

Spjærbekken, Spjærøy. Bekken renner ut i Spjærkilen som ligger innenfor grensene til Ytre Hvaler Nasjonalpark. Spjærbekken er den eneste sjøørretførende bekken på Hvaler som renner ut i nasjonalparken. Bekken har i mange år hatt store utfordringer. Disse ble enda større da de nederste og eneste brukbare habitater for sjøørreten ble gravd ut ved en feil. Per dags i 2021 er hele bekkens lengde ødelagt som sjøørretførende bekk.

Detaljene under er hentet fra rapporten elfiske i Østfold 2018-2021. Laget av Ole Håkon Heier. Rapporten kan lastas ned i sin helhet her: Elfiske Østfold 2018-2021

SPJÆRBEKKEN (E)

Spjærebekkens hovedløp er bare cirka 1000 meter langt. Imidlertid kommer det inn et 600 meter langt sideløp fra myrene vest for bekken. Til sammen gjør dette at bekken svært sjelden går tørr.

TIDLIGERE UNDERSØKELSER

Leif Roger Karlsen (2015) elfisket Spjærbekken 24-10-2011. Til sammen ble det fanget og lengdemålt 45 ørreter på en gangs overfiske. I tillegg ble det observert ca. 25 stk. Totalt gir dette ca. 70 ørreter. Fisken var fra 50-200 mm. Det totale arealet som ble avfisket var på ca. 115 m2. Det gir en tetthet på (minimum) ca. 60 ørreter pr. 100 m2. Han observerte også trepigget stingsild og skrubbe i bekkens nedre deler.

Oversikt, nedbørsfelt Spjærbekken

UNDERSØKELSER 2020

Bekken ble elfisket av Bjørn Tore Kjølholt og Ole-Håkon Heier 17-8-20. Vi gikk strekningen fra veien Spjærholmen og opp til neste kulvert (under kommunens plass for søppelcontainere). Dette utgjør en bekkelengde på 50 meter. Grunnet litt lite erfaring med variabel ledningsevne mellom bekker, og en defekt elfiskestav, ble elfisket ikke så godt utført som ønskelig. Vannstanden var lav og forholdene for øvrig meget gode. Resultatet gir i ytterste konsekvens kun en underestimering av tettheten av ørret. Vi elfisket strekningen (50 m2) tre ganger, og fanget 43 ørret fra 40-135 mm. Det gir en tetthet på 91 ørret/100 m2.

Bekken har åpenbart godt potensiale som gyte- og oppvekstområde for sjøørret, men har også et stort potensial for forbedring.

Vi gikk også innover i Spjærøykilen og kikket på de to bekkene der inne, men kom frem til at disse ikke var brukbare som gyte- og oppvekstområde for sjøørret, da de var svært små (se bilde under). Bjørn Tore Kjølholt med Rosareke – Foreningen for sjøørretens venner har satt i gang en dialog med grunneiere langs Spjærbekken. De er alle optimistiske og ønsker en fullstendig rehabilitering av bekken. Dette blir et omfattende arbeid da store deler av bekken er ødelagt og må graves opp. Habitatforbedrende tiltak og kantvegetasjon må etableres langs hele løpet. Dette arbeidet er planlagt til 2022

UNDERSØKELSER 2021

Bjørn-Tore Kjølholt hadde fått rapport fra beboere i området om at Mesta hadde gravd opp bekken som ei grøft, fra og med den øvre delen av strekket vi elfisket i 2020 og forbi husene langs veien oppover. Kjølholt og Ole-Håkon Heier møtte derfor en representant fra Mesta ved bekken 28-9-21 for å diskutere opprettende tiltak i tråd med forslagene gitt under. Mesta kunne opplyse at gravearbeidene hadde blitt utført på tvers av føringer, og lovte å restaurere bekken etter anvisning fra Kjølholt.

FORBEDRINGSPUNKTER

  • Karlsen (2015) påpeker at det burde anlegges 2-3 dypere kulper for å øke overlevelsen til ungfisk i tørkeperioder. Det er også gyldig i dag.
  • Det opplyses fra grunneier at det ikke sjelden tømmes avløp fra bobiler i bekken. Bjørn Tore og grunneier planlegger å sette opp skilt i området for å forhindre tømmingen fra bobiler i området.
  • Kantklipp langs Spjærveien er på flere strekninger alt for bredt utført (fra kulvert nummer to og oppstrøms) slik at all vegetasjon på begge sider av og i bekken er klippet ned. Kantklipperen har også klippet på flere av kulvertene. Her mangler også trær. Ansvarlig: Viken fylkeskommune.
  • Det mangler kantvegetasjon, spesielt trær, langs mesteparten av strekningen langs Spjærveien 61 og oppstrøms. Ansvarlig: Grunneiere, Hvaler kommune.
  • Kulverten under Spjærveien er i svært dårlig forfatning. Ansvarlig: Viken fylkeskommune.

ROSAREKE SINE PLANER

INNLEDNING

Spjærbekken er registrert i naturbase som et viktig bekkedrag. ID: BN00119779. Registreringsdato 24.10.2011. Spjærbekken er den eneste sjøørretførende bekk på Hvaler som renner ut i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Statsforvalter presiserer i rapport datert 24.10.20.11 følgende. «Mulige trusler mot sjøørretbestanden i Spjærbekken vil kunne være menneskelige inngrep av ulik art i den delen av bekkesystemet som ligger utenfor grensene til nasjonalparken, dvs. fra munningen og oppover. Det er derfor viktig at Hvaler kommune har fokus på fiskeinteressene og fiskens leveområder i sitt planarbeid, slik det er krav om i henhold til Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. av 15. mai 1992, § 7.»

I september 2021 ble det gjennomført betydelige gravearbeider i Spjærbekken, utført av Mesta AS. Store deler av sjøørretførende bekker gravd ut med gravemaskin. Arbeidene faller inn under definisjonen av vassdragstiltak etter vannressursloven §3. Et slikt vassdragstiltak forutsetter at det er gitt konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Det er ikke søkt om konsesjon eller på annen måte tatt hensyn til sjøørretbestanden i forbindelse med arbeidene. Arbeidet er derfor ulovlig utført. Utgravingen av bekken har skjedd i forbindelse med veiarbeider i området. Mesta AS erkjenner forholdet, de beklager det inntrufne. Mesta AS har gitt en foreløpig muntlig bekreftelse der de vil stå for utgifter i forbindelse med rehabilitering av de pårørte området.

OMRÅDEBESKRIVELSE 2021

Rosareke Foreningen for Sjøørretens Venner har inspisert de fire avmerkede delene av Spjærbekken som er direkte eller indirekte berørt av gravearbeidene utført av MESTA AS:

  1. Registrerte gyteområder for sjøørret. Innslag av saltvann nedenfor grønn markering.
  2. Tidligere gyteplasser for sjøørret. Nå fjernet i forbindelse med utgraving av bekkeløp.
  3. Tidligere gyteplasser og oppvekstområder for sjøørret. Nå fjernet i forbindelse med utgraving av bekkeløp.
  4. Tidligere oppvekstområder for sjøørretyngel. Nå fjernet i forbindelse med utgraving av bekkeløpet.
Som bildene tydelig viser er alle habitater gravd opp. Her vil ikke sjøørreten overleve.

UTFORDRINGER

Ved utgraving av områdene vist ovenfor er gyteplasser og oppvekstområder for sjøørreten fjernet. Før utgraving hadde området en variert økologisk tilstand, området er nå som bildene ovenfor viser en kanalisert monokultur. Utfordringene ved en slik utgraving er mange.

  1. Gyteområdene til sjøørreten er fjernet.
  2. Habitater som sikrer overlevelse av sjøørretyngel, er borte.
  3. Habitater som sikrer et leveområde for innsekter, er fjernet.
  4. Blottleggelse av bekkebredden vil påføre det nederste grønne strekket (1) store problemer som følge av uønsket avrenning av løs masse.
  5. Tidspunktet for utgravingen er dessuten verst tenkelig. Høsten er gytetiden for sjøørreten og bekkene er dessuten i denne perioden svært utsatt for avrenning på grunn av betydelig nedbørsmengder. Statsforvalters anbefaling er derfor at sjøørretbekker ikke blir utgravd i gyteperioden fra 15. august til 15. november.

Kartutsnitt over viser det berørte området markert i rødt. Berørt lengde ca. 140 meter. Utgravd bekk ca 100 meter. Det siste gjenværende som foreløpig kan anses som et habitat for sjøørret etter saltvanns innslag er merket i grønt, og har en lengde på ca 50 meter. Dette området er imidlertid nå kritisk utsatt for avrenning av store mengder løs masse og må også anses som tapt som habitat for sjøørret. Utgravingen vil med andre ord permanent ødelegge Spjærbekken som sjøørretbekk.

FORSLAG TIL LØSNING

Arbeidene som er utført i Spjærbekken er ulovlige. 3⁄4 av området som tidligere har fungert som et habitat for sjøørret er ødelagt, og den resterende 1⁄4 vil bli ødelagt som følge av avrenning fra det allerede ødelagte området. Sjøørretbestanden i Spjærbekken kan reddes dersom det gjøres umiddelbare habitatforbedrende tiltak.

Rosareke Foreningen For Sjøørreten Venner kan, med praktisk støtte og økonomisk bistand fra MESTA AS lage en komplett habitatforbedrende plan og utføre de nødvendige habitatforbedrende tiltak som er nødvendige for å redde sjøørretbestanden i Spjærbekken. Rosareke Foreningen For Sjøørreten Venner har en stående betinget tillatelse til å utføre habitatforbedrende tiltak i sjøørretbekkene på Hvaler, og de nødvendige kontakter i kommunen, Vannområdet, Nasjonalparken og Statsforvalteren til å få en plan for arbeidet godkjent innen kort tid. Foreningen kan videre påta seg nødvendig oppfølging og vedlikehold av bekken i de kommende tre år, herunder en kartlegging av fisketetthet i form av elfiske undersøkelse. Arbeidet vil ledes av foreningens daglige leder Bjørn Tore Kjølholt. Rosareke har mange års erfaring med å habitat forbedre bekker i Hvaler kommune. Vi kan fremvise meget gode resultater. Arbeidet foreslås utført mot løpende dekning av Foreningens kostnader innenfor godkjent budsjett.

Slik så det ut før utgravingen. Ole Håkon Heier leter etter sjøørret.
  • Når skadene først er gjort må målet være å tilbakestille bekken til en god økologisk tilstand. Bruke denne muligheten til å gjøre bekken om til et så godt habitat som mulig for sjøørreten og annet biologisk liv. Vi bør og bruke muligheten til å flomsikre området og samtidig hindre takrør i å etablere seg i bekkeløpet.
  • Rosareke foreningen for sjøørretens venner kan ta på seg oppgaven med å utforme en habitatforbedrende plan for hele området.

FORESLÅTT TILTAK

Utgravd område må habitatforbedres for å redde bekken som gyteområde og oppvekstområde for sjøørreten og det tilhørende biologiske mangfoldet. Arbeidet er omfattende og tidskrevende. Arbeidet vil og ha behov for vedlikehold de neste 2 til 3 sesonger.

  • Reetablering av gyteplasser, kulper og skjuleplasser
  • Bekkeløpet bør sikres slik at takrør ikke etablerer seg. Dette er og til det beste for riksveien.
  • Etablering av en miks av riktig type habitat slik at innsekts livet kan reetableres
  • Erosjonssikring av hele breddenSpjærbekken er en typisk Hvalerbekk med årssikker vannføring, men er preget av lange perioder med lav vannstand. Bekken er også svært utsatt for flom.
  • Slike små bekker krever helt spesielle tiltak som hensyntar disse lokale forholdene. Det er viktig at bekken får en korrekt balanse mellom gyteområder og oppvekstområder.Det er avgjørende at tiltakene blir utført umiddelbart.
  • Deretter må de berørte områdene vedlikeholdes i minst 3 år. Bekken lever sitt eget liv, de habitatforbedrende tiltakene må følges opp og tilpasses etter hvert som bekken og elementene som skapes får «satt» seg.
  • Rosareke Foreningen For Sjøørretens venner ønsker å bruke denne muligheten til å habitatforbedre 200 meter bekk ovenfor ødelagt område.
  • HABITATFORBEDRENDE TILTAKSPLAN.Detaljert tiltaksplan er under konstruksjon. Dette i samarbeid med elever fra NMBU.
Dette er hva Rosareke ønsker å habitatforbedre i 2022, ca 450 meter. Denne delen av Spjærbekken har godt med vann pga det ekstra bakkeløpet som kommer inn fra vest (1) . Det å habitatforbedre 450 meter bekk blir en enorm oppgave.
Rull til toppen