OVERSIKT

SVANEKILBEKKEN

Svanekilbekken, Kirkøy. Bekkens lengde er ca 850 meter, her er det kun knappe 70 meter igjen er egnet som habitat for sjøørreten. Resten av bekken er kanalisert. Dette er en bekk med en god vannføring hele året. Tidligere fiskeforvalter Leif Roger Karlsen har uttalt at denne bekken er en av de bekkene på Hvaler med størst potensiale. Bekken renner ut i Holtekilen som er en fantastisk plass å vokse opp for yngelen. Rosareke skal jobbe for en total restaurering av hele dette vassdraget.

TIDLIGERE UNDERSØKELSER

Leif Roger Karlsen (2015) elfisket bekken (som da ble kalt Holtekilbekken) 17-10-2001. Han elfisket da kun enkelte steder de første hundre meterne fra kulverten under Edveien og oppstrøms. Det ble fanget 8 ørreter på mellom 7 og 9 cm. I tillegg ble det observert 4 ørreter som unnslapp, til sammen 12 ørret. All ørret ble fanget/observert på en strekning på ca. 20 meter ovenfor vegen

HISTORIE

Jeg skal legge ut litt historiske data etterhvert. Det å se tilbake i tid er nyttig for rehabiliteringen og ikke minst meget interessant. Landbruket på Hvaler har en lang og meget spennende historie. Bildet under er fra 1948. Neste bilde er fra samme område i 2020. Det er ganske lett på se de enorme forandringen landbruket har gått igjennom. Vannveiene / Bekkene har hatt en stor rolle i utviklingen av landbruket. Ikke bare gir de vann til jorda men de skal og drenere godt slik at avlingene blir beskyttet. I arbeidet med å redde våre sjøørretbekker må vi ta et like stort hensyn til landbruket som til sjøørreten. Det at grunneier og gårdsbrukere får en velfungerende bekk er en helt essensiell oppgave for oss som jobber med dette. Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner jobber for friske vannveier som skal fungere for alle.

Jeg får håpe vi en dag får tilbake et levende landbruk på Hvaler. Se denne fantastiske variasjonen det var i kulturlandskapet tilbake i tid. Tenk så fint det så ut den gangen. Fargene, luktene og alle de kortreiste og sunne produktene det ble produsert. Ofte tenker jeg på det enorme arbeidet våre forfedre la ned for å få frem disse åkerlappen.
Heldigvis så har vi fremdeles en omfattende matproduksjon på Hvaler, et levende kulturlandskap. Det er viktig at vi alle ser verdien av dette. Vi må verne om matjorda som vi i generasjoner har jobbet frem.

UNDERSØKELSE 2020

Detaljene under er hentet fra rapporten elfiske i Østfold 2018-2021. Laget av Ole Håkon Heier. Rapporten kan lastas ned i sin helhet her: Elfiske Østfold 2018-2021

Svanekilbekkens hovedløp er mer enn 1600 meter langt. De nederste 850 meterne er åpne. I tillegg tilkommer noen sideløp opptil 400 meters lengde. (Ole Håkon Heier.)

Bekken ble elfisket av Rosareke  Foreningen for sjøørretens venner (Bjørn Tore Kjølholt), Tormod Nyquist (Hvaler JFF) og Ole-Håkon Heier 10-9-20. Det var lav vannføring i bekken og ypperlige forhold. Bekken er saltpåvirket opp til og med kulverten under Edveien (som viste seg å ikke være noe hinder). De første 100 meterne oppstrøms kulverten var helt gjengrodd av siv og med oransje alger i stillestående vann. Det finnes knapt kantsoner og trær. Det er en kulvert (som ikke er noe hinder) 125 meter oppstrøms Edveien. Vi elfisket cirka 15 meter nedstrøms denne, der bekken var 0,5-1 meter dyp og åpen, dog fortsatt uten trær på bredden. Her fant vi 8 ørret fra 90-180 mm på en gangs overfiske. ørret på en gangs overfiske av cirka 10 meter bekk, fra 50-130 mm.

Cirka 115 meter oppstrøms kulverten er det en ny treklynge hvor bekken igjen var åpen nok til å elfiskes. På en gangs overfiske av cirka 10 meter fant vi 10 ørret fra 60-140 mm. Fra ca. 200-250 meter oppstrøms kulverten går bekken inn i et område med trær på begge sider, og her er det et bra gytestrekk. Her elfisket vi 20 meter bekk (20 m2) og fanget 30 ørret på en gangs overfiske (minimum 150 ørret/100 m2). Lengden varierte fra 40-130 mm. Det var ikke noe tydelig skille mellom årsklasser, men med ytterligere to ganger overfiske hadde kanskje dette blitt mer tydelig og selvfølgelig også det endelige resultatet blitt høyere. Videre oppstrøms fortsetter bekken ytterligere 350 meter, men vi gikk ikke videre oppover. Strekningen er helt uten trær eller lovpålagt kantsone langs bredden.

Bekken har åpenbart godt potensiale som gyte- og oppvekstområde for sjøørret, men lider av manglende kantvegetasjon. Med en gang det var trær rundt bekken, fikk vi mer åpent vannspeil og fisken dukket opp.

Bjørn Tore Kjølholt med Rosareke  Foreningen for sjøørretens venner har satt i gang dialogen med grunneiere langs Svanekilbekken. De er alle optimistiske og ønsker en fullstendig rehabilitering av bekken. Dette blir et omfattende arbeid da store deler av den cirka 800 meter lange bekken er ødelagt. Hele bekken må graves opp. Habitatforbedrende tiltak og kantvegetasjon må etableres langs og i hele bekkeløpet. Ole Håkon Heier 2021.

PLANEN FREMOVER

Rosareke Foreningen For sjøørretens venner planlegger å habitatforbedre hele bekkens lengde. Dette er over 800 meter bekk som skal graves opp og designes på nytt. Dette er en oppgave av meget store dimensjoner. En av de større oppgavene blir å få etablert kant vegetasjon langs bekken. Siden dette mangler på begge sider er det snakk om ca 1,5km med vegetasjon som må plantes. Vi håper grunneiere vil sette pris på dette inteativet.

  • Vi må grave opp hele løpets lengde. Ca 850 meter.
  • Kantvegetasjon må plantes og etableres på begge sider av løpet. ca 1,5km.
  • Det skal designes gyteplasser.
  • Resten av bekken (blått) skal designes som oppvekst områder for sjøørretyngel. Områder med variert vannhastighet, dype kulper, skjuleplasser osv må lages..

PLANEN

Det å habitatforbedre en naturlig bekk er ikke så fryktelig omfattende. Det å designe et helt nytt løp noe helt annet. Her må vi designe alt på nytt. Grave ut bekken for så å konstruere alle de elementene de forskjellige biologiske faktorene en frisk bekk har behov for. Bekken må også fungere for grunneier, dette er en helt vesentlig faktor for å lykkes. Grunneier sliter i dag med en konstant tilvekst av takrør (siv). Et belte av takrør dominerer hele bekkens lengde. Dette senker vannhastigheten slik at bekken slammes igjen. Eneste løsning for grunneier er da å grave opp løpet med jevne mellomrom. Det at den stadig graves opp betyr at habitatene til stadighet blir ødelagt. Det betyr også at kantene er åpne for erosjon.

Svanekilbekken med sitt belte av takrør.

Det som hindrer tilvekst av takrør er kantvegetasjon som busker og trær. Utfordringen ved slike vassdrag som dette er at takrørene vokser fortere en de trærne man planter. Takrørene dreper altså det man planter, dominerende art. Løsningen er å bruke en teknikk man kaller for plastring. Her ble det brukt typer filt tidligere. Dette var ikke en god løsning. I dag så bruker man biologiske nedbrytbare matter som takrørene ikke kan vokse igjennom. Man graver altså opp bekken, legger matter langs begge sider. Man klipper hull der trærne plantes slik at de kan vokse i fred. I løpet av 3-5 år har trærne blitt så store at de fortrenger takrørene. Mattene har innen den tid blitt borte på naturlig måte. I selve bekkeløpet må man bruke en annen metode. Her har Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner selv funnet frem en løsning som fungerer. Se bilde og illustrasjon.

Illustrasjonen viser rosareke sitt design og løsning for selve bekkeløpet i Langekilbekken. Det å plastre med bruk av brede bord i gran eller furu er en effektiv stoppes for takrør.

METODER

Her kan dere få se noen forskjellige illustrasjoner som viser hva som må på plass i Langekilbekken. Dette er utkast av planen vi nå jobber med for dette området. Som dere kan se blir dette er formidabel oppgave. Ca 1500 meter med bioduk skal legges ned, 800-1000 trær og busker, flere hundre tonn masse i forskjellige fraksjoner. Noe av dette kan gjøres med maskiner men det meste må gjøres for hånd. Resultatet blir en bekk som ikke vil gro igjen, vedlikeholdsfri nå og inn i fremtiden. Grunneier får en bekk som er flomsikker og en bekk som drenerer godt. Her vil ikke lenger dyrbar matjord forsvinne ut i havet. Her må vi balansere slik at kantsonen blir god nok for å holde en økologisk god funskjon samtidig slik at den ikke tar for mye av grunneier sitt dyrkbart areal. Gårdsbrukere her på Hvaler har små jorder. Hensynet til grunneier er avgjørende for å lykkes. Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner mener en slik balanse er mulig å få til.

En bekk med riktig helning og med vegetasjon som holder bredden på plass.
Et kanalisert bekkeløp må designs slik at vi får et mest mulig naturlig bakkeløp. Variasjon er nøkkelord.
Skjuleplasser må etableres.
Løpet må få variert vannhastighet og varierende dybder.

BILDER

Svanekilbekken øvre områder
Elfiske undersøkelse 2020. Bekken ser frodig og fin ut om sommeren. I vinterhalvåret er bekken helt blottlagt.
De få fiskene vi fant var friske og i meget god kondisjon. Vi fant flere årsklasser så i noen få områder i bekken overlever sjøørreten i flere år.
Grunneier sin stadige kamp mot takrør.
Rull til toppen