OVERSIKT
KJENNVIKSBEKKEN
Kjennviksbekken er ca 1,1 km lang. Det er kun de nederste 170 mer igjen egnet som habitat for sjøørreten. De øvre ca 900 meter er kanalisert bekk som renner midt i et landbruksareal. Her mangler det kantvegetasjon og habitater.
Detaljene under er hentet fra rapporten elfiske i Østfold 2018-2021. Laget av Ole Håkon Heier. Rapporten kan lastas ned i sin helhet her: Elfiske Østfold 2018-2021
TIDLIGERE UNDERSØKELSER
Leif Roger Karlsen (2015) elfisket Kjennvikbekken 17-10-2001. I Kjennvikbekken ble det fanget to ørreter på henholdsvis 9 og 19 cm. I tillegg ble det observert to gytefisker (ca. 30 og 35 cm) på et område ca. 150 m fra sjøen. Hans skriver at Kjennvikbekken sannsynligvis har et større potensiale for sjøørreten. Habitatforbedrende tiltak i form av utlegging av gytegrus, etablering av små terskler, utlegging av større stein og graving av mindre kulper ville sannsynligvis øke mengden ørret også i denne bekken.
UNDERSØKELSER 2020
De siste årene har Hvaler JFF og Rosareke – Foreningen for sjøørretens venner (Bjørn Tore Kjølholt) gjort en rekke restaureringstiltak i bekken. Senest i august 2020 la de ut ny gytegrus fra grensen til saltvann og 100 meter oppstrøms. Vannspeilet gjennom kulverten under Kjennvikveien ble hevet slik at det alltid står vann der.Det har blitt etablert 3 nye gyteplasser og 4 store kulper litt lengre opp i bekken. Formålet med tiltakene er å sikre vann i tørkeperioder og kulde. Vannspeilet har blitt hevet fra cirka 5 cm i tørkeperioden til cirka 30 -50 cm over en strekning på cirka 80 meter. Skjulesteder har blitt opprettet i dette området. Tiltakene bør gi en større forekomst av 1+ og eldre generasjoner.
Elfisket ble gjennomført av Bjørn Tore Kjølholt, Tormod Nyquist (Hvaler JFF) og Ole-Håkon Heier 10- 9-2020. Det var lav vannføring i bekken og ypperlige forhold. Vi elfisket 60 meter (90 m2, 3 overfiskinger) av bekken fra første terskel oppstrøms kulverten og oppstrøms. Ved å starte noe oppstrøms kulverten var vi sikre på at ikke strekningen var påvirket av saltvann. Vi fanget 120 ørret (148 ørret/100 m2). Aldersgruppen 0+ (40-85 mm) var fullstendig dominerende, og det var kun 6 fisk på 100 mm lengde eller mer. Dette kan ha sammenheng med at tiltakene i bekken var gjennomført bare noen uker før elfisket (større fisk kan flytte seg mer enn små når de blir forstyrret), og at det fortsatt manglet en del skjul for litt større fisk i bekken. I tillegg til ørreten fanget vi 7 små ål. Bekken har åpenbart stort potensiale som gyte- og oppvekstområde for sjøørret, men det trengs både ytterligere tiltak i det restaurerte området og ikke minst videre oppover i bekken. I ettertid har Bjørn Tore Kjølholt lagt ut mer skjul på området vi avfisket.
FORBEDRINGSPUNKER
- Mer større stein i bekkeløpet som er restaurert vil gi enda bedre forhold og skjulmuligheter for både 0+ og 1+.
- Det er fortsatt mange hundre meter med bekkestrekning som kan forbedres oppstrøms der vi elfisket. De nederste 200 meterne av bekken renner i løvskog, men det mangler fullstendig høyere kantvegetasjon langs de neste 340 meterne med bekk. Vi ser at bekkeløpet gror fullstendig igjen om det ikke er en del trær i alle fall på en side av bekken. Ansvarlig: grunneiere, og Hvaler kommune, landbruk.
STATUS 2021
Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner, Hvaler jeger og fiskerforening med frivillige har hatt flere runder med dugnad i bekken. Vi fikk og sponset 20m2 gytegrus av en aldeles hyggelig nabo av bekken. Takk Åge! Tidligere undersøkelser viste en nesten fisketom bekk, kun 2 sjøørreter ble funnet i 2015. Etter vår første dugnpdsrunde fant Ole Håkon 120 sjøørreter. Dette ga en tetthet på 148 sjøørreter per 100m2 bekk. Vi har altså løftet bekken opp fra 2 fisk per 100m2 bekk til 148! Yngelen Ole Håkon fant i 2020 var førsteårs yngel. Etter denne undersøkelsen har vi jobbet mye i bekken.
- Vi har konstruert 3 flotte gyteplasser.
- Vi har laget store oppvekstområder til yngelen.
- Vi har laget en stor dam nede ved saltvanns innslaget. Her kan yngelen gjøre seg klar til livet i havet.
- Ca 100 ton med masse i forskjellige fraksjoner er brukt.
PLANEN VIDERE
Om vi får mulighet og tillatelse fra grunneier vil vi habitatforbedre flere hundre meter til av Kjennviksbekken. Rett over området vi har jobbet går bekken som en kanal gjennom områder med jorder på begge sider. Her mangler det kantoner og habitater for fisk.