LEREBEKKEN

Detaljene under er hentet fra rapporten elfiske i Østfold 2018-2021. Laget av Ole Håkon Heier. Rapporten kan lastas ned i sin helhet her: Elfiske Østfold 2018-2021

Lerebekken deler seg i to ikke langt oppstrøms brakkvannsonen. Det søndre løpet er nærmere 900 meter langt. Hovedløpet fortsetter mot vest i cirka 400 meter før det deler seg. Det nordre løpet er cirka 1200 meter langt. Det søndre av disse to løpene er drøyt 800 meter langt. Totalt er altså hele bekken på det lengste mer enn 1600 meter lang.

TIDLIGERE UNDERSØKELSER

Leif Roger Karlsen (2015) elfisket Lerebekken 19. oktober 2007. Han fanget 33 fisk på sine stasjoner 1-3 (tilsvarer omtrent vårt nedre strekk), og 11 fisk på sin stasjon 4 (oppstrøms fossen, et litt større område enn vårt øvre strekk). Stasjonene ble overfisket en gang. Kun 11 av disse var 0+, mens 23 var 1+, og de resterende enten var stasjonære eller 2+ (10 fisk).

UNDERSØKELSE 2021

Bekken ble elfisket av Bjørn Tore Kjølholt og Ole-Håkon Heier 1-9-21. Det var lav vannføring i bekken og ypperlige forhold. Vårt nedre elfiskestrekk besto av 16 meter nedstrøms kulverten under Reffsveien, pluss hele strekningen oppstrøms kulverten under Reffsveien og opp til og med den store kulpen under fossen. Her fanget vi totalt 76 fisk (31,5m2/3 ganger overfiske). Det gir en tetthet på 250 ørret/100m2. Det var god fordeling mellom de forskjellige årsklassene. 39 av fiskene var 55-95 mm (0+), mens de resterende 37 fiskene var mellom 105 og 240 mm. I tillegg fant vi en ål på cirka 500 gram og 5 trepigget stingsild nedenfor kulverten. Vårt øvre elfiskestrekk besto av 35 meter av bekkeløpet fra der det deler seg nord for Reffsveien 22 og nedstrøms. Her fanget vi 8 fisk på 2 ganger overfiske (14m2). Det ble ikke fanget fisk på andregangs overfiske. Dette gir en tetthet på 57 ørret/100m2. Fangsten besto av 1 stk. 0+, og resten 1+, 2+ og stasjonære fisk. Etter cirka 25 meter med brukbare gyteområder ender den søndre grenen i en foss som er at absolutt vandringshinder. Her fanget vi en 0+. Den nordre grenen ender også kun 35 meter lengre opp, da den har gravd seg under bakken gjennom noen trær.

• Det bør anlegges noen steinterskler mellom den store kulpen og kulverten. Dette gir mer skjul, og noen middels dype kulper.
• Det bør etableres kantvegetasjon på hele strekningen fra kulverten og ned til overgangen til saltvann.Oppstrøms fossen.
• Det bør fylles på med gytegrus under fossen i den søndre grenen.
• Bekkeløpet i den nordre grenen bør åpnes/legges om slik at ikke trærne er etvandringshinder. Dette åpner for mange hundre meters videre vandring oppstrøms.
• Bekken er svært gjenslammet rundt bekkedelet. Her kan noe av fallet gjennom trærne (omde fjernes/løpet legges om) utnyttes til å skape mer strøm nedstrøms ved hjelp av steinterskler og mer grus.

ROSAREKE PLANLEGGER

Rosareke jobber litt i denne bekken hvert år. Vi rydder i bakkeløpet, legger ut gytegrus og etablerer flere skjuleplasser. Men den store oppgaven ligger foran oss. Det å habitatforbedre 1,3 km bekk er en meget stor oppgave. Lerebekken har mange utfordringer som må løses. Rosareke Foreningen For Sjøørretens Venner har som mål å forbedre hele bekkens lengde. Få bekken opp til det man på fagspråket kaller for god økologisk tilstand. Lage en bekk som fungerer optimalt for sjøørret og for de som dyrker jorda.

1. Dette området har lite fall, betegnes som en transport strekning for sjøørreten. Området er plaget med stor tilvekst av takrør (siv). Her er planen å grave opp hele løpets lengde. Denne strekningen er en utfordring for grunneiere på stedet. Bekken er grunn, den slammes igjen og med det renner over sine bredder. For å løse dette problemet bør bekkebunnen må plastres med metode utviklet av Rosareke. (se illustrasjon lengre ned i artikkel). De øvre delene mot riksveien av dette strekket bør få mer kantvegetasjon. Lengre nedover bør det ikke plantes trær men bekken må sikres slik at tunge maskiner ikke kjører for nære bekkekanten. Naturlig kantvegetasjon bør få rom til å vokse naturlig.
2. Dette strekket har allerede mange gode kvaliteter. Her renner bekken uberørt igjennom et skogsområde. Bekken har noen utfordringer med slam grunnet avrenning som kommer fra landbruksvirksomhet i de øvre deler. I dette strekket har Rosareke Foreningen For Sjøørretens venner lagt ut en del gytegrus og etablert terskler for å bygge opp vannstanden. Vi skal habitatforbedre hele dette området i årene som kommer.
3. I dette området har det ikke hvert sjøørret på mange år. Her ønsker Rosareke å grave opp hele løpet for så å habitatforbedre strekket opp til en god tilstand. Her kan det bli fine oppvekstområder for sjøørreten.
4. Dette er tidligere gyteplasser for sjøørreten i Lerebekken. Rosareke ønsker å habitatforbedre hele denne strekningen.

METODER

En så lang bekk som dette må planlegges nøye i forhold til habitatforbedrende tiltak. Her er det mange hensyn som må tas, det er mange forskjellige habitater som må etableres. Illustrasjonene nedenfor viser noen av metodene som skal brukes i Lerebekken.

BILDER FRA OMRÅDET