Et vern er bra men forslaget er skivebom!

“Fiskeridirektoratet forslår at det iverksettes et forbud mot fiske av torsk i hele Oslofjorden og at flere gytefelt for torsk på Skagerrakkysten blir beskyttet” Dette er overskriften på forslaget som nå er ute til høring og så langt er jeg 100% enig, torsken bør fredes! Men er det virkelig sant at direktoratet ønsker et vern av torsken eller er dette et forslag designet for å bevarte deres egne interesser? Jeg skal med dette innlegget sette noen lys på dette spørsmålet og forklare hvorfor jeg mener dette forslaget faller pladask i sin egen urimelighet.

Fiskeridirektoratet foreslår at det blir forbudt å fiske torsk i dette området. Eller gjør de egentlig det?

Fritidsfiskeren er en resurs ikke en trussel!

Fritidsfiske er fiske utført i fritiden som hobby eller som matauk, der fangsten i hovedsak er beregnet til eget forbruk. Fritidsfiskere er en høyst mangfoldig gruppe og fritidsfisket spenner seg derfor fra sportsfiske / stangfiske som artsfiske, fluefiske og slukfiske med høy rate av fang og slipp til mataukfiske med garn, teiner eller ruser. Om fiskeridirektoratet får viljen sin så er det altså et forbud som gjelder alle former for fritidsfiske med unntak av fiske etter sjøørret.

Stangfiskeren som jeg er en del av finner ofte glede og fanger sine opplevelser langs kysten. Denne interessen skaper en tilhørighet og kjærlighet til havet, denne interessen skaper et engasjement som er et gode fremfor et onde. Den moderne stangfisker er opptatt av bærekraft ikke matauk. Jeg har fisket et langt liv og jeg kan se en helt tydelig og markant trend. Stangfiskere blir mer og mer beviste om hvilken fisk de kan ta med hjem og hvilken fisk de skal la svømme videre. Ved siden av dette rydder de søppel, melder i fra om ulovlig fiske og forurensning. En stang fisker er etter min mening en resurs ikke en trussel mot kysttorsken! Fritids fisket med bunnsatte garn, teiner og ruser er nok mer rettet mot matauk. At dette fisket gir positive naturopplevelser for fritids fiskeren hersker det liten tvil om. I områder som Oslofjorden der de fleste fiskebestander er truet så ser jeg dessverre noen utfordringer med dette fisket. Man har rett og slett ikke kontroll på hva man dreper i et garn eller ei line med hundrevis av agnkroker. Dette fisket medfører også store mengder tapt fiskeutsyr som igjen er et stort problem og en tikkende miljøbombe. Jeg mener ikke at dette fisket bør forbys men her er kanskje tiden moden for en liten modernisering og en justering av dagens regelverk.

Ganske ironisk at fiskeridirektoratet ønsker å forby sportsfiske men på samme side informerer om hvordan fritidsfiskere kan hjelpe til. 

Forslaget til fiskeridirektoratet

Kort fortalt er forlaget et forbud om å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen innenfor grunnlinjen, hele året. (bildet over) Får man en torsk på kroken må disse slippes ut igjen. Så lang er dette et meget godt forslag! Jeg heier på dette forslaget, torsken får en pause, torsken får en mulighet til å vokse, formere seg, bli mange, hurra! I tillegg til den fornuftige fredningen innenfor grunnlinjen foreslår direktoratet at det i 14 gyteområder for kysttorsken innføres et totalforbud mot all fiske i gyteområdene fra 1. januar til 30. april. Her har jeg tatt frem noen bilder som viser områder berørt av fiskeforbudet. Innenfor blå strek blir det altså et totalt fiske forbud. Dette høres jo egentlig ganske bra ut, beskytte våre gytefelt.
Men så kommer det et men, et stort et! Masse fakta som gjør at min entusiasme ikke bare blir dempet men forandret til frustrasjon og håpløshet. Overskriftene er fine helt til man leser forslaget i sin helhet.

Hvem gjelder dette forbudet for?

Et forbud om å fiske torsk er bra, kysttorsken er nesten utryddet. Forskere sier at bestanden er så liten at den kanskje ikke har mulighet til å komme tilbake, vi snakker altså om en kollaps. Selvfølgelig må man stoppe fisket etter torsk, innlysende! Med dette i tankene så skulle man jo tro at et slikt fornuftig forslag skulle gjelde alle? Men neida dette gjelder kun for fritidsfiskere, hobbyfiskeren, Ola og Kari med en fiskestang i hånda. Det er her det begynner å skurre. Utenfor gyteområdene kan altså fritidsfiskere få lov til å fiske hele året. Ikke torsk, den er grei. Her gjelder samme regler som blant annet minstemål. Får du en fisk under minstemål så skal den tilbake i havet. Nå utvidet til torsk, får du en torsk på kroken så skal den tilbake i havet uansett størrelse, død eller levende. Flott!Bra! Dette er på tide! Men så er det forbudet i gyteområdene da..

Her har fiskeridirektoratet plutselig mistet all tillit til folket. I disse områdene blir det altså all fiske forbudt. (Unntaket er da fiske etter sjøørret. Årsaken til dette er at sjøørret ikke reguleres igjennom haveressursloven men av miljodirektoratet.) Flaks for oss sjøørretfiskere. Men tilbake til saken, mangel på tillit. Når man innfører et regelverk så kan man ikke dra alle over samme kam! Da må vi forby bilkjøring fordi det er noen som alltid vil kjøre for fort. Da må vi sette en stopper for all jakt fordi det er noen jegere som ikke ser forskjell på rev og ulv, da må det et forbud om å kjøre båt fordi noen ikke respekterer 5 knops grensa eller ikke har på seg flytevest. Argumentet til direktoratet er at det ikke er resurser til en effektiv kontroll og da er det best å forby fiske i sin helhet. Dette er en meget skummel vei å gå! Tillit til folket burde være en selvfølge. Hvordan skal Norge se ut om slike regelverk brer om seg. Skal man ha et regelverk så burde dette være myntet på en felles forståelse om at de aller fleste vil respektere lovverket. Skal man innføre nye regler må man starte i den riktige enden, sette av midler til forvaltning og oppsyn.

Har dette forslaget en effekt?

Når man skal fremme et forslag og et forbud så er det etter min mening viktig at man starter i den riktige enden. Finne de viktigste årsakene til problemet for så å agere på de. Her er hovedargumentet i rapporten: “Den beste kunnskapen som er tilgjengelig fra Havforskningsinstituttet estimerte en dødelighet for torsk på 67% pr. år. 55,6% av denne dødeligheten er forårsaket av fiske. Av dette stod yrkesfiske for 15,1%, fritidsfiske med krokredskap for 33,7% og fritidsfiske med garn og annen fast redskap for 6,8%. Det er ikke fremkommet kunnskap i høring som endrer dette kunnskapsgrunnlaget” Totalt så dør altså 67% & av torsken og 55,6 % av dette grunnet fiske. I mitt hodet så dukker det plutselig opp en hel del spørsmålstegn???

Jeg har lest rapporten levert fra havforskningsinstituttet. Dette er en omfattende rapport men om man leser den og studerer faktagrunnlagene så er det enorme mangler. Grunnlaget fiskeridirektoratet baserer sitt forslag om forbud på er ikke bare slett men rett og slett ubrukelig. Alt for små undersøkelser med alt for lite data og stor usikkerhet. Rapporten kan leses i sin helhet her: Kunnskapsstatus kysttorsk i sør (Svenskegrensa – Stadt) 2016

  • Sport og fritidsfiske er uregulert uten noen form for fangstdata. Hvor kommer disse tallene fra?
  • Har havforskningsinstituttet i det hele tatt satt seg inn i hva sportsfiske og fritidsfiske egentlig er for noe?
  • Har de tatt med mørketall, bla dumping fra yrkesfiske?
  • Har de virkelig forsket på dødelighet grunnet sel, skarv og andre predatorer? Om man tar antall skarv og ganger dette med mat de trenger så får man et tall. Bare i øra naturreservat i Fredrikstad spiser skarven mer en 200 tonn fisk i året, ca 40 tonn av dette er torsk! Om vi da tar antall skarv i Oslofjorden totalt så ender vi opp med en total på ca 800 tonn fisk hvor ca 120 til 150 tonn er torsk. Regnestykket til Havforskningsinstituttet henger ikke på grep.
  • Dødelighet er en ting men hva med rekruttering? Effekten av ødelagt havbunn, ålegress områder som er borte og utbygging i våre grunne havområder. Er ikke en god rekruttering en forutsetning for en bærekraftig bestand?
Tror de virkelig vi her i Norge er så mye flinkere?

Så tilbake til spørsmålet, har dette forslaget fra fiskeridirektoratet noen effekt på vår bestand av kysttorsk? Mitt svar / mening på dette er at de ikke vet, her har de tatt en finger opp i luften, de synser. Jeg skal faktisk dra det litt lenger. Ikke bare synsing men direkte tåkelegging. Fiskeridirektoratet beskytter sine egne interesser med et forbud som legitimerer deres egen drift!  Dette blir gjort fordi alle vet at noe må skje, alle vet at noe må gjøres torsken er jo snart borte. Så da lager de et regelverk / forslag som i utgangspunktet virker fornuftig men sannheten er at dette forslaget gir alibi til nesten uforandret fremtid for det kommersielle fisket. Fiskeridirektoratet presenterer her et skremmende feigt forslag! Skal vi løse utfordringen så må vi starte i den riktige enden og det er et stopp i torskefisket.
Skal vi redde torsken så må vi fritidsfiskere slutte å ta opp torsk, skal vi redde torsken så må også yrkesfiskere stoppe å ta opp torsk! Skal vi ta vare på torsken så må vi slutte å ødelegge havbunnen. Vi må se på beskatningen av sel , skarv og alle andre elementer som ligger som årsak. Denne saken provoserer meg på mange områder men mest fordi dette er et klassisk eksempel på at kapital vinner over naturen scenario. De kommersielle kreftene beskyttes, de private ligger på hoggestabben. Naturen har lav prioritet, kapitalen vinner. Jeg stiller meg kritisk og meget skeptisk til fag grunnlaget og motivene som ligger bak dette tåpelige forslaget.

Yrkesfiske

Næringskjeden. Tar man for mye av maten blir det ikke vekst på toppen. Tar man for mye i alle lag er situasjonen ute av kontroll.

Flott at fiskeridirektoratet tenker på torsken men samtidig så stiller jeg et meget kritisk til deres avgjørelsen om å regulere / rydde foran sin egen dør! Ja fritidsfiske høster fra havet men gud bedre det gjør yrkesfiske også. Fiskeridirektoratet sin oppgave er å forvalte våre verdier i havet på en bærekraftig måte. Spørsmålet er om direktoratet tenker bærekraft fremfor kilo med reke, torsk og sild?? Når jeg “tråler” nettet rundt for å finne info om regulering av kvoter så blir jeg faktisk helt svett i panna! Jo mer jeg leser jo mer blir jeg overbevist. Fiskeridirektoratet gjør alt det de kan for å beskytte en yrkesgruppe som sakte men sikkert tømmer skagerrak for resurser. Dette er ikke den enkelte fisker sin feil men organet som deler ut kvoter og tilatelser! Skal vi kunne bygge opp et bærekraftig fiske må man sørge for at bestandene kan vokse.  På bildet under kan dere se historiske fangster av torsk i skagerak. Er det rom for komersielt fiske av en bestand som er i fritt fall?

Bør man i det hele tatt ha kvoter og uttak på et fiske som går denne veien? Dette er kommersielle torskefangster i Skagerrak. 

De skal få lov men ikke vi?

  • Fiskeridirektoratets sluttseddelregister verifiserer Fiskarlagets opplysninger om torskefangsten pr. 11.7 og viser til sammen ca. 8,2 tonn torsk fra 1.1. til 28.11.2018. 
  • Brødrene Berggren A/S Bedriften driver tre mottak og sysselsetter 50 medarbeidere. Det tas i mot ca. 500 tonn fisk totalt.
  • Skagerrakfisk omsatt 5263 kg torsk så langt i 2018 gjennom kaisalg. Kvantumet omfatter både trål og garnfanget torsk. I 2017 var det 9153 kilo torsk. 
  • Skagerrakfisk så leverte 32 fartøy til sammen 45 130 kilo garnfanget fisk i 2017.
  • FISKET I 2018/19 Det ble imidlertid gitt dispensasjon til et begrenset kystbrislingfiske øst for Lindesnes i januar 2018. Ett fartøy fisket 130 tonn i Oslofjorden i januar. 

Man skulle jo tro at dette fisket ikke kan fortsette med tanke på en torskebestand som er i kolaps? Men jeg ber dere om å lese rapporten så kan dere se selv. Det blir en minimal innskrenking for yrkesfiske og bifangst etter torsk: Beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske kysttorsk fra Telemark til svenskegrensen

Fiske etter brisling og sild

Det å gå igjennom materien som omhandler kvoter er et omfattende arbeid men jeg har gjort mitt beste for å finne et svar.  Kvoter er så mangt og der det er en grense er det alltid diverse unntak. Det jeg har merket meg er at kvoter og uttak på brisling, sild og reker i Oslofjorden er store tross bestander som er på et historisk minimum! Merkelig likt grafen over som viser fangster av torsk. Brisling, sild og reker er selve eksistensgrunnlaget for torsk og de fleste andre fisk. Fjerner man for mye av næringskjeden i bunn så får man ikke vekst høyere opp i kjeden. Hva er poenget med å frede torsken om den ikke har nok mat? Jeg er ikke en biolog men for svarte det er vel lov å bruke skallen. La næringskjeden få rom til å vokse før man setter store kvoter og makser uttaket!Om bestanden er nedadgående og på grensen til borte så er det heller ikke noe grunnlag eller rom for uttak. Dæven fiskeridirektoratet dette er barneskolepensum!

Hvorfor høster man brisling når man kan bevise en slik utvikling av bestandene??

Her skal dere få lese noe jeg har henter fra fiskeridirektoratet. Dette viser sort på hvitt hvilken innstilling de sitter på.“Fiskeridirektoratet ønsker en stabil regulering som i det minste sikrer bestanden, og helst gir den en mulighet til å vokse. Fangsttall tyder på at bestanden har falt dramatisk de siste 40 årene. Det er imidlertid uklart om det skyldes et for høyt fiskepress eller andre forhold” De sier at bestanden har falt dramatisk og det de tenker på er kvoter som sikrer bestanden og helst en bestand som vokser? Når en bestand er på et historisk lavmål burde ikke da hovedprioritet vært vekst fremfor uttak??

Brislingen er en ting men vi kan jo bruke et lite minutt på silda også. Her litt fakta hentet fra fiskeridirektoratet: Av en kvote på 11 578 tonn kan det fiskes ut 3484 tonn i skagerrak, over tre tusen tonn!! Dette er også med tanke på en bestand som er på et historisk lavmål!


Hva med rekene?

Kort fortalt så er dessverre situasjonen og forvaltningspolitikken akkurat den samme som dere har lest over. Det deles ut kvoter i hytt og gevær, det fiskes enorme uttak tross bestander som er på historiske lavmål. Jeg skal her vise dere noen bilder som forklarer mer en ord. På en truet reke bestand satses det millioner for å legge til rette for et mer effektivt rekefiske. Er dette fornuftig forvaltning? Er dette et fremtidsrettet fiske?


Tiltaksgrense for maksimalt langtidsutbytte (MSYBtrigger): 9900 tonn
Kritisk gytebestandsnivå (Blim): 6300 tonn
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa): 9900 tonn
Anbefalt kvote 2018 (fangster): 10 475 tonn

Skal vi nevne leppefisken?

Nå har jeg luftet litt om den håpløse reguleringen og forvaltingen av sild, brisling og reker. Vi snakker altså om bunnen i næringskjeden og selve essensen til vekst i havet. Men en kysttorsk er tilpasningsdyktig, den spiser det den finner. Leppefisker er tallrike, de lever langs land på grunna der kysttorsken lever. Jeg vil nok tro at dette er en viktig næring for en sulten torsk. Man vet at torsken er truet, man vet at torsken nesten ikke har mat. Med dette i tankene skulle det være naturlig med forsiktighet? Så i en tid der vi skraper næringskjeden tom hva gjør vi da med de arter som er litt lengre opp i næringskjeden, feks leppefisk?

La det ikke komme som et sjokk, her er det ikke bare katastrofe men en ren tragedie! På grunn av oppdrettsnæringen sine problemer med lakselus betaler oppdrettere i dyre dommer for det de kaller for rensefisk. Leppefisk som i teorien skal spise lus av laksen. Hva er sjansen for at en vill leppefisk vil spise lakselus i en mære 500 nautiske mil fra den hjemsted? Men nok om den håpløse ideen som ikke er annet en et pr triks og salgskampanje fra en ødeleggende industri. Tilbake til forvaltningen av leppefisk. Uten å måle bestanden, uten å forske på denne fisken sin plass i næringskjeden så er det bortimot et frislipp. leppefisk er en multimillion bedrift og langs vår kyst er det nå et leppefisk bonanza!!  Forskningsmiljøene rundt om i Norge er meget bekymret for hva slags konsekvenser dette “nye” fisket vil påvirke våre økosystemer.  

Ja jeg vet nå er det mange yrkesfiskere og leppefiskere som får på pukkelen men tro meg det er ikke dere jeg er på jakt etter det er forvaltningen i sin helhet.Tross alle bekymringer og usikkerhet velger Fiskeridirektoratet å fastsetter en kvote på 18 millioner leppefisk, 4 millioner i et område der kysttorsken er på randen til å bli borte!! Forstå det dem som vil, jeg gjør det ikke!

De sentrale punktene i reguleringen av leppefisk for 2018 er:

  • Det fastsettes en totalkvote på 18 millioner leppefisk, fordelt på tre regioner: 4 millioner leppefisk på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Agder, 10 millioner leppefisk på kyststrekningen fra og med Rogaland til 62 grader nord, og 4 millioner leppefisk på kyststrekningen nord for 62 grader nord.
  • Totalkvoten fordeles med 90 prosent til lukket gruppe og 10 prosent til åpen gruppe.
  • Det fastsettes fartøykvoter i lukket gruppe på 45 000 leppefisk per fartøy.18
  • Det fastsettes maksimalkvoter i åpen gruppe på 6000 leppefisk per fartøy

Men Svenskene og Danskene får det jo til?

Har lest ganske mye om teorier som nevner økt temperatur og andre endringer i havet som igjen byr på vanskeligheter for kysttorsken. Teorier som prøver å forklare krisen vi sitter i. Men om vi reiser et lite stykke sørover så kan det hende vi finner en løsning…I Øresund et lite område i grenselandet mellom Sverige og Danmark koker det med torsk!

I dette grenselandet inneklemt i et område med enorm befolkningstetthet og skibstrafikk så koker det altså med torsk. Foresten så gjelder ikke dette bare torsk men alle andre arter som flatfisk, sjøørret, hvitting, sei og andre herlige arter. Ja dette område sliter også med en synkende bestand av torsk men de kan heldigvis regulere seg ut av krisen, nedgangen skyldes overfiske. De har en solid bestand, de passer på den og regulerer fisket slik at det ikke går for langt. På bildet under kan dere se hvor enorm denne bestanden er sammenlignet med kriseområdet Kattegat.

Så hvorfor i alle dager er det så mye fisk i dette området? Det er faktisk over 155 arter med fisk i dette området. På grunn av det fantastiske fisket så finner man mange fritidsaktiviteter i dette området. Danskene har regnet på dette og den samlede verdien av alle fritidsaktiviteter i dette området er satt til 10 til 12 milliarder Danske kroner i året. De har de samme miljøutfordringene som oss, faktisk i enda sterkere grad pga et relativt grunt og innestengt området. Svaret på suksessen og det fiskerike vannet ligger i det kommersielle fisket, de har nemlig et forbud mot tråling! Dette er faktisk et forbud de har hatt siden 1932.

Her er litt info om dette fantastiske området:

Så hva gjør vi?

Øresund er fantastisk, Øresund er et eksempel på at det går ann. Tross klimaendringer, høyere vanntemperatur, stort fiskepress og masse skipstrafikk så kan man altså ha et levende hav. Forutsetningen er at man ikke ødelegger bunnen! Nå skal det nevnes at denne suksess historien har utspring i en ren tilfeldighet. Forbudet er primert myntet på sikkerhet på grunn av den enorme trafikken det er i området. Så da stiller jeg følgende spørsmål: I dette området der det tilfeldigvis er et forbud med bunntrål er det enorme mengder fisk, er dette tilfeldig? Svaret er selvfølgelig helt innlysende og klart som dagen et soleklart nei, dette er ikke en tilfeldighet. I dette området har havbunnen fått være i fred, her får livet lov til å utvikle seg. Så med dette i tankene så tenkte jeg å undersøke hvor mye vi egentlig tråler i våre farvann.. Heldigvis så har vi et lovverk som gjør at det meste av denne aktiviteten kan spores. Alle komersielle fiskebåter har AIS ombord og her blir sporene registrert. Jeg skal nå vise dere et par bilder som bør ta pusten fra de fleste! For de som kan dette systemet så har jeg tatt med streker som kun viser turer registrert med fangst. Ja en del av strekene er transport men gud bedre alt for mange er med utstyr slepende langs bunnen. Igjen hold dere fast!

På bildet over vil dere se en liten firkant. Det er dette området jeg har valgt ut i bildet dere ser under. Jeg tenker herregud hva er det vi driver med!! Dette er jo komplett galskap, vi skraper havbunnen død! Ja jeg vet det er en debatt om dette og fiskere sier at deres redskaper har blitt så varsomme. Tullprat sier jeg! Ikke kom her å si at denne absurde trafikken ikke gjør noen skade. I dette området har vi flere nasjonalparker under vann. Dette foregår i nasjonalparkene. Skam på alle politikere som er klar over dette, skam på dere som bevist ødelegger fremtiden for noen skarve rekekroner! Hva om vi drar frem et par hundre traktorer så harver vi Hardangervidda, Femundsmarka og Hallingskarvet paddeflatt!

Her kan dere følge trafikken selv

Kart fiskeridirektoratet

Spol frem til 6 minutter ut i klippet. Reketrål i skagerak, er litt fisk i nota også…
Korallrev etter tråling. Er dette et fint sted å leve for fisken? Foto havforskningsinstituttet
Naturlig Norsk korallrev. Illustrasjonsfoto: havforskningsinstituttet

Skarv!

Utdrag fra en hovedoppgave skrevet av Målfrid Skarprud ved Institutt for Biologi og Naturforvaltning ved Norges Landbrukshøyskole. Denne har blitt gjennomført etter ønske fra Fylkesmannen i Østfold.

i 1997 begynte skarver som trolig er av underarten mellomskarv å hekke i Øra naturreservat, Fredrikstad. Bestanden i Øra talte 766 hekkende par i 2002. Formålet med dette studiet var å undersøke sommerføden til skarven i Øra naturreservat. Dette ble gjort ved hjelp av oppgulpet fisk og gulpeboller fra skarv som ble samlet inn på hekkeplassen. Det ble påvist 26 forskjellige fiskearter i dietten til mellomskarven basert på gulpebollene. Byttefiskene var hovedsakelig leppefisk Labridae og torsk Gadus morhua, men ål Anguilla anguilla, svartkutling Gobius niger, vanlig ulke Myoxocephalus scorpius, brisling Sprattus sprattus og flyndrefisk Pleuronectidae var også vanlige. Det ble funnet en signifikant sesongmessig endring i føden noe som kan skyldes endringer i bestemte fiskearters aktivitet og forekomst gjennom sommeren. Skarven tok i hovedsak byttefisk på 5–20 cm, men det ble også fanget lengre fisk spesielt av ål og torsk. Beregninger tydet på at kolonien med mellomskarv i Øra naturreservat konsumerte 194–277 tonn fisk i løpet av sesongen 2002. En-tredjedel av det som ble konsumert bestod av økonomisk viktige arter slik som torsk, ål og flyndrefisk. Siden 2002 har bestandene av skarv økt dramatisk. På øra regner man i dag ca 1000 til 1500 hekkende par. Vi kan da doble estimatet over og da lander vi fort på ca 500 tonn fisk! Jeg vil minne dere på at dette er kun området på Øra. Hva om vi regner hekkende skarv fra Indre Oslofjord til Svenskegrensen?

Flott informasjon om skarv finner dere her: Sommerdiett hos storskarv i Øra naturreservat, 15 år etter kolonietablering

Ja jeg vet skarven er en naturlig predator som hører hjemme i naturen. Men vi må ikke glemme at den naturen skarven lever i er regulert av oss mennesker. Når vi ødelegger og forstyrrer naturen sin balanse må vi også ta på oss ansvaret om å forvalte våre bestander av dyr og fugler. Dessverre så er dette et fakta vi ikke kommer utenom. Vi må og få med utfordringen som omfatter sel. Her melder mange om en bestand ute av kontroll!

Spøkelsesfiske

Hele Oslofjorden er teppebombet med tapt fiskeutstyr! Så med det kommer jeg tilbake til pest eller kolera valget. Stangfiske handler for det meste om opplevelser, garn-ruse-teinefiske er matauk. Stangfiskere etterlater seg et minimalt avtrykk. Dessverre kan man ikke si det samme om garn-ruse-teinefiskere. Ja begge deler er viktige, ja begge deler gir utbytte i helse, glede og opplevelser. Som sagt et pest eller kolera valg.. Men fakta er dessverre et fakta! 

(Foto Hans O. Torgersen, dronefoto) Slik ser det ut ved den undersjøiske muren syd for Oscarsborg. 37 blåser som er festet til hummerteiner er markert på dette bildet.

På bildet over ser man et lite område tatt ved Oscarsborg festning. Her ligger det 37 blåser under årets hummerfiske. Tenk bare på antallet teiner som har gått tapt i Oslofjorden de siste 50 eller 100 åra? Om vi oppsummerer antallet tapt redskap i Oslofjorden vil vi fort kunne komme opp i et tall som viser hundretusenvis! Bare hummerfisket etterlater seg tusenvis av teiner hvert eneste år! 

Tenk en fisk eller et skalldyr som svømmer inn i et tapt fiskeredskap. Den setter seg fast og hva skjer da videre? Den fisken fungerer nemlig som agn som igjen tiltrekker seg flere fisk og skalldyr. Dette er en prosess som fortsetter helt til fiskeredskapet er nedbrutt. Mye av det moderne redskapet er laget av plastikk og da vet vi fleste hvor klang tid det tar før naturen har brutt ned denne faenskapen… Så om fiskeridirektoratet har en reel vilje om å redde kysttorsken så må de for svarte faen starte arbeidet i riktig retning! Ikke bare må de få ræva opp fra “forsknings” stolen for å rydde havet for spøkelses redskap men de må også innføre regelverk som gjør at tapt redskap er en trend som tilhører fortiden!  

Utbygging av strandsone og værn av oppvekstområder.

Den norske kystlinjen er preget av  fjell, stein og svabergområder. Mange steder er lune bukter med grunne bløtbunnsområder sjeldne. Slike grunne bukter er populære for utbygging av småbåthavner, noe som er uheldig for bland annet ålegraset. Bryggeanlegg og båter skygger for lystilgangen, og reduserer dermed vekstpotensialet. Slike utbygginger vil kunne føre til varige skader på ålegrasforekomstene. Andre aktiviteter i strandsonen, som mudring i forbindelse med hyttebygging, legging av rørledninger og utbygging av kunstige sandstrender, medfører også skader i slike viktige områder. Grunne områder med ålegras, tang og variert bunn har blitt drastisk redusert de siste 50 årene. En nedgang i slike områder gir og en nedgang av oppvekstområder for fisk og mange andre marine arter. På bildet under viser jeg frem to bilder fra Skjærhalden. det første fra 1966 det andre fra 2017. På knappe 50 år er nesten hele gruntvannsområdet dekket av utbygging. Slik er tilfellet langs hele Oslofjorden. At dette har påvirket vår fiskebestand i negativ retning hersker det liten tvil om. 

Tilbake til forslaget om forbud

Jeg åpnet dette innlegget med følgende setning: Ønsker direktoratet et vern av torsken eller er dette et forslag designet for å bevarte sine egne interesser? Om det er tilfelle vet jeg ikke men det er noen fakta som er krystallklare. Arbeidet fiskeridirektoratet har gjort er mangelfull, slurvete, diskriminerende og svert lite gjennomtenkt. Forslaget er ikke bare urimelig men totalt virkningsløst i den store sammenheng! Her bør de med Havforskningsinstituttet virkelig ta seg en møte og diskutere problemstillingen på nytt. Dette holder ikke!

Konsekvenser for helse og velferd

Sport og fritidsfiske er en stor del av vår kultur og en stor kilde til positive og helsebringende effekter. Det skaper et engasjement for naturen, havet og miljøet, enorme verdier i helse med et minimalt avtrykk på miljøet. Et slik forbud som nå er foreslått er rett og slett en meget tåpelig ide.

Slike områder skal nytes med og uten fisketsang! Aller helst uten denne østersen men hva kan vi gjøre med den?

Konsekvenser for næringsliv

Det at fiskeridirektoratet passer på sine egne lyser ganske så godt igjennom men har de tenkt på konsekvensene dette vil gi for næringslivet  som lever utenfor deres fiskeflåte? Tenk på alle sportsbutikker, importører, de som lever av opplevelser og turistdestinasjoner langs Oslofjorden. Kysttorsken vil ikke merke noen forskjell ved innføring av et slikt forbud, derimot vil markedskreftene på land gå en hardere fremtid i møte. La oss igjen ta en titt på hva som skjer i Øresund. Hvilke enorme verdier som ligger i et bærekraftig fiske.

Fritidsfiske er en kjempeindustri!

Tenk om vi kunne gjort det samme her hjemme. Bygd opp en bærekraftig fiskestamme og en næring vi kunne levd godt på i fremtiden. På moderne språk så kaller vi dette for en fornybar resurs og bærekraft! Ytre Hvaler nasjonalpark , Færder nasjonalpark og Kosterhavet nasjonalpark har et enormt potensiale for fremtiden! Om jeg skal komme med et forslag: Dropp trålingen, sats på fremtiden! Ja det kommer til å koste arbeidsplasser nå men de fisker allikevel på lånt tid. Dagens forvalting er en enorm bjørnetjeneste for kystfiskeren. For å demonstrere hvilke verdier jeg snakker om så kan man ta en liten titt på bildet under. Dette er et estimat fra Øresund og Øresund alene. Les mer her: Fiskeriet i Øresund 2017 

Skivebom fra Fiskeridirektoratet og WWF. 

Jeg har notert meg at WWF støtter forslaget til fiskeridirektoratet. Har WWF in det hele tatt satt seg ned for å gå igjennom materien og konstruktivt sett på alternative løsninger? 

Hvordan kan man redde kysttorsken?

  • La oss starte med å se på fordelingen av kvoter og redusere fiskepresset på de arter som er nederst i næringskjeden.
  • Torsken bør fredes av alle, hele året! 
  • Forby all fiske etter leppefisk. Vi vet ikke hva slags konsekvenser dette fisket vil gjøre og vi har heller ikke noe mål på bestandene. 
  • Se på dagens regelverk angående fiske med garn, ruser og teiner. Forby redskap som er skadelig for torsken. Finne en løsning som fikser utfordringen med tapt redskap.
  • Vi har høstet fra oslofjorden i flere hundre år, det ligger mange hundretusen tapte fiskeredskap på bunnen. La oss sette et fokus som sier rydd opp ikke mist mer! 
  • La oss satse på fremtidig bærekraft fremfor uttak av bestander som ikke tåler det.
  • La oss ta vare på de få grunne områdene vi har igjen! Ålegrasenger er havets regnskog og oppvekstområde. Vi har allerede mistet for mye! 
  • Vi bør åpne for høyere beskatning av sel og skarv. 
  • Se sørover, snakk med Svenskene og Danskene lære av deres feil og suksess.

NJFF lanserer et strålende forslag!

Vern torsken uten å forby alt annet fiske

Jeg håper virkelig at politikere, sportsfiskere og miljøvernorganisasjoner tar et grep og reagerer kraftig på dette tåpelige forslaget. La oss sammen gå igjennom prosessen med lupe, jeg kan garantere at det er snusk å finne. Avslutter dette innlegget som jeg startet,  forslaget faller pladask i sin egen urimelighet.

Jeg har prøvd etter beste evne å kvalitetssikre det jeg har skrevet om i dette innlegget. Men teamet er stort så jeg tar forbehold om eventuelle feil. Meld gjerne i fra så jeg får rettet opp.

Med dette takker jeg for oppmerksomheten og skitt fiske til dere 🙂

Hilsen Bjørn Tore Kjølholt

Les også disse artiklene

Meld deg på rosareke sitt Nyhetsbrev. Da får du en E-post når jeg legger ut nye blogginnlegg.

Følg Rosareke på Facebook og YouTube

Facebook
Rosareke YouTube

4 thoughts to “Et direktorat på bærtur?

  • Per Anders Todal

    Her har du gjort eit imponerande arbeid, Bjørn Tore! Eg deler svært mange av synspunkta dine. Men ein kritisk merknad: Ein kan ikkje utan vidare lese bestandsutviklinga til brisling eller andre artar ut frå fangsttala. Det handlar òg om fiskeinnsats. Det meste av marknaden for kystbrisling fall bort på 1970-talet, og heile den norske hermetikkindustrien er borte no, dermed er det ikkje særleg lønsemd i fisket. Brislingfisket tidleg på 70-talet var enormt mykje større enn det er i dag. Ingen har eigentleg gode tal på korleis det står til med kystbrislingen. Bestanden er truleg mindre enn før, men fisket er òg veldig mykje mindre.

    Svar
    • Bjørn Tore Kjølholt

      Hei Per Anders,

      Takk for tilbakemeldingen. Er helt enig med deg fangster gir ikke et bilde av bestander. Men i mange sammenhenger er fangstene en indikasjon på hva som er tilgjengelig. Men som du sier priser på produktet vil gi en pekepinn. Om feks prisene på reker er høye, fiske innsatsen er stor og fiskere som ikke når sine mål kan være en indikasjon på for lite råvare. dette kun som et eksempel.Når det kommer til kystbrisling så er det dessverre mangelfull forskning men trekk med strandnot viser en betydelig nedgang så at bestandene er historiske lave hersker det lite tvil om. Om nedgangen kommer av fiskepress er derimot usikkert. Det har skjedd en stor forandring i havet når det kommer til feks raudåte og andre typer næring til sild og brisling. Altså en nedgang av biomasse det ikke fiskes på. Men det er jo her jeg mener det burde være noen røde flagg, føre var politikk. Når man vet at bestanden med kystbrisling er begrenset så burde man ikke fisket på den. Om det ikke er så store kroner i dette fisket så er det jo aldeles bortkastet.Verdien av å ha mye brisling langs kysten er av enorm betydning for fisker og fugler. Jeg mener at mye av løsningen. for et levende hav er å styrke bestandene nede i næringskjeden.

      Svar
  • Per Anders Todal

    Takk for kjapt svar. Eg har brukt mykje tid på å forstå årsakene til at kystbrislingen truleg går attende – men ingen har noka god forklaring. Så seint som i 1972 vart det fiska over 2000 tonn brisling i Oslofjorden, og i 1953 var fangstane 5500 tonn. Dagens fangstar er bagatellar i samanlikning. Kan hende er det rett og slett endringar i planktonmiksen som er årsaka. Det er i alle fall den beste forklaringa eg har sett på at torsken har forsvunne: Det finst ein del yngel, men han veks ikkje opp. Her er data over brislingfisket i tidlegare tider:
    https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/114238/fhb_1974_12.pdf?sequence=1&fbclid=IwAR1vD1pf58XlxfdzTjRINEpks6N5Eii4teqGpVM7nNNTPb2O7jXxibNUOx0

    Svar
  • anders weber

    Hei.
    Takker for en meget opplysende artikkel.Tror du er inne på d riktige.Mange forskjellige faktorer som alle fører til mindre fisk.Mangler noe om lysfiske.opplever d i eidanger fjorden.der d er svart hav etter lysbåten har vært innom.MVH Anders Weber

    Svar

Leave a comment to anders weber Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.