Tidevann er et nyttig verktøy i jakten etter sjøørret. Jeg bruker navionics karter og der er tidevannstabelen enkelt å bruke.

Tidevann og sjøørret bett

Tidevann, månefaser og huggtabell er noen av verktøyene vi fiskere ofte bruker. Noen av disse er mytebelagt men det er og mye vitenskapelig fakta som vi kan bruke til vår fordel. Hvor effektivt tidevann fungerer handler i stor grad om hvilken fiskeart vi snakker om. Når det kommer til sjøørret så er dette i hovedsak en overflatefisk og i så måte har tidevann en stor påvirkning. Jeg skal med dette innlegget forklare hvordan vi bedre kan forstå tidevann og deretter bruke denne informasjonen til å fange flere fisk.

Tidevann, springflo og stormflo

Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet.
Vannstanden endrer seg hele tiden, enten stiger den eller avtar den. Når vannstanden er på sitt høyeste, har vi flo eller høyvann, og når vannstanden er på det laveste, kaller vi det fjære, lavvann eller ebbe. Perioden, tiden det tar fra en flo til den neste, er ca. 12 timer og 25 minutter. Midt mellom, det vil si ca. 6 timer og 12,5 minutt etter flo, har vi fjære. Det er dette verktøyet vi sjøørretfiskere bruker. Nivået på selve vannstanden påvirkes igjen av vær, vind og måne.

Springflo er når tidevannet har den høyeste flo. Fenomenet inntrer når tidevannkreftene fra månen og solen virker mest mulig sammen, det er når månen, jorden og solen er omtrent på linje. Springflo inntrer ved hver nymåne og fullmåne, omtrent hver fjortende dag.

Stormflo oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. Særlig lufttrykksending og vind påvirker vannstanden. Endringer i lufttrykk og i vind kan endre vannstanden betraktelig. Lavt lufttrykk fører til høy vannstand. Dersom lufttrykket synker med én hektopascal (hPa) eller én millibar (mb), vil vannet som en tommelfingerregel stige med én centimeter. Et kraftig lavtrykk på 960 hPa vil føre til at vannet stiger cirka 50 centimeter. Ekstreme nivåer i vannstanden kan oppstå om to eller alle disse elementene inntrer samtidig.

Hvordan påvirker tidevannet sjøørreten?

Som nevnt over så er sjøørreten i all hovedsak en overflatefisk, det vil si den holder til i de øvre delen av vannlaget. For å få en forståelse om hvorfor tidevannet har en innvirkning så må vi ta en titt på næringskjeden i havet. Sjøørreten er lur og den vet godt å utnytte alle fordeler den kan få i jakten etter føde. Kan sjøørreten finne en plass der føden er konsentrert så drar den dit.

Som vist på bildet har havet en næringskjede som ikke bare består av dyr i forskjellige størrelser men i antall. Planteplankton er det flest av, deretter dyreplankton etterfulgt av fiskeyngel, sild osv.. Plankton generelt er dårlige svømmere og de er prisgitt bevegelsene i havet.  Når tidevannet strømmer så er det mange plasser der overflatevannet konsentreres og det samme skjer med plankton , reker, lopper og andre næringstoffer som er av interesse, vi får altså en trakt effekt. Eksempel: Dyreplanktonet konsentreres som er til nytte for sild og sild er igjen digg mat for en sjøørret.  Slike trakt effekter kan vi treffe mange plasser, de to mest kjente er runt odder og ved smale sund.

En sjøørret kan stå på begge sider av et sund fordi konsentrasjonen av byttedyr er like stor på begge sider. Men mest praktisk er det å stå der vannet strømmer imot fisken. Da kan sjøørreten bruke strømmen til sin fordel. Akkurat det samme gjør en ørret i elv. Den finner en fin plass og der venter den bare på at insektene skal komme flytende, den sparer energi i jakten. En ørret vet også hvor det samler seg mest innsekter feks ved siden av en stein eller der strømmene samler seg. Men det er en annen historie. Tilbake til sjøørreten. Når det går mot flo så står sjøørreten ofte ved utløpet av sundet.

Gir fullmåne bedre fiske?

En fullmåne er myteomspunnet og mystisk men den har og en påvirkning på tidevannet og alt som kan påvirke tidevann vil og påvirke sjøørreten og den byttedyr.  Abu Garcia sin huggtabell er et eksempel på å sette disse elementene i et system. tabellen gir en pekepinne på at fisket er bedre i en periode på 5 til 6 dager på nedadgående månefase.  Når vi snakker om huggtabell så er nok ikke denne en fasit på godt bett men den er ihvertfall en tabell som gir en indikasjon om når det er mest fart i vannet.

Fisken har ikke tidevanntabeller innebygd men den lever i elementene og den søker dit hvor det er lett å få tak i næring. Min erfaring er at fisket ofte er best ca 2 timer før og etter høyvann og lavvann. Nå er bevegelsen nesten konstant med unntak perioden der tidevannet snur. Min teori er at det rett og slett tar litt tid før fisken vet å utnytte seg av det strømmende vannet, derfor er det best et par timer før høyvann. Tilbake til huggtabellen så viser den best fiske dagen etter og de påfølgende dagene etter nymåne og fullmåne.  Det tar altså litt tid før fisken oppfatter hva som skjer Dette er som sagt en teori og den er nok på ingen måte vanntett 🙂

Diagram fra kartverket. Det fine med denne tabellen er at den og tar hensyn til værbidrag. Sistnevnte kan ha mye å si.

Man bør ikke forstå de vitenskapelige fakta men at tidevannet tidvis har en påvirkning på sjøørretfisket er for meg utenfor enhver tvil. Husk også at sjøørreten bruker mange andre metoder for å finne føde, tidevannet er kun en av de. Skal du utnytte denne fordelen må du men andre ord fiske der tidevannet har en positiv påvirkning som ved odder eller sund.

Et enkelt diagram som viser når gravitasjons elementene påvirker tidevannet.

Jeg håper dere har blitt litt klokere på hva som er tidevann og vannstand og hvorfor dette kan påvirke ditt fiske. Jeg bruker huggtabellen for å få en oversikt over månefasene og jeg bruker tidevanntabeller for å vite når på døgnet jeg skal fiske på de steder der dette er effektivt. Denne artikkelen gjelder altså tidevannet så ikke glem at det er mange andre faktorer å ta hensyn til. Vindretning, vanntemperatur, vannkvalitet, byttedyr og forskjellige typer habitat.  Jeg kommer til å skrive om disse også i tiden fremover.  Det er kunnskapen om alle elementene sammen som gjør at du til slutt “knekker koden” som vi kaller det 🙂

Tidevann oppsummert:

  • Ta turen til odder og sund når det er fart i vannet . Erfaringen min er best fiske ca 2 timer før og etter høyvann/lavvann.
  • Bruk verktøy nedenfor for å planlegge din tur.
  • Tenk på trakteffekten. Hvor er det mest sannsynlig at næringsstoffene og da sjøørreten samler seg.

Her noen nyttige web sider og apper

Denne appen er et must for alle sjøørretfiskere. Her har du tidevann, månefase, sol opp/ned og beregning av K-faktor og vekt.
Jeg har brukt denne navigasjons appen i flere år. Rett og slett det beste på markedet! Her er det tidevann, værvarsel, vind , fiskemodus funksjoner og de beste kartene for navigering til sjøs.

Med dette ønsker jeg dere alle et riktig godt fiske!

Denne fisken tok en vaskebjørn timen før høyvann. Rett bak meg et sund og jeg fisket der vannet renner ut.

Meld deg på rosareke sitt Nyhetsbrev. Da får du en E-post når jeg legger ut nye blogginnlegg.

Følg Rosareke på Facebook og YouTube

Facebook
Rosareke YouTube

10 thoughts to “Tidevann og sjøørret et nyttig verktøy

  • Morten Myhr

    Like interessert som alltid det du skriver. Skal teste det ut i helga på Hvaler.

    Svar
  • Bent Magnussen

    Mye nyttig du kommer med 🙂 Selv bruker jeg mye http://www.fcoo.dk hvor man via “Sejladsudsigt” kan finne en god del nyttig info, i tillegg til de du nevner over. Ut fra hva jeg selv har observert, stemmer opplysningene der godt oppover kysten vår også (Østfold/Vestfold) og man kan få mye info om saltinnhold, vanntemperatur, vind, vindretning m.m.
    Videre er jo flyfoto noe som ofte gir info dersom du skal til nye og ukjente områder – gulesider, 1881 og google-map fungerer bra. Det jeg spesielt liker med 1881 er de historiske bildene man der kan velge. Kanskje siste bildene er tatt en vindfull dag og bildene tatt for få år siden kan gi bedre info om bunnforhold osv. Eller enkelt å greit, se det har endret seg siden du var der for 5 år siden…

    Skitt fiske!

    Svar
    • Bjørn Tore Kjølholt

      Hei Bent!
      Tusen takk for tips fcoo var jeg ikke klar over. Supert det skal sjekkes ut!1881 er suveren, samme med Norge i bilder. Liker å se på de historiske bildene. Serlig de litt eldre før havnene ble bygget ut. herremin og mange sjøørretplasser som har blitt borte. Igjen takk for mange flotte tips, setter pris på det 🙂

      Svar
  • Lars Ivar Rindhølen

    Hei! Flotte artikler du lager! Jeg skal ned til Hvaler og fiske sø til helga. Hvor langt ut vil du anbefale å reise nå som temp er på vei oppover. Har båt så er mobil.

    Svar
    • Bjørn Tore Kjølholt

      Hei Lars,
      Det kommer litt an på hvor du kjører i fra. Akerøya, Lauer og Herføl er gode spots nå om dagen. Det var god aktivitet på Herføl i dag. Fisket i noen trange sund i tidevannet. Områder med rullesten leverer ofte stor fisk!

      Svar
  • Lars Ivar Rindhølen

    Flott! Vi setter ut båten på Sand marina på Spjærøy. Hvordan vil du tro fiske er på utsiden av den øya og Asmaløy?

    Svar
    • Bjørn Tore Kjølholt

      Da er du jo midt i paradis! Vestsiden av begge øyene har flotte og store områder med rullesten, prøv der. Dårlig bett så er akerøya definitivt verdt et besøk!

      Svar
  • Lars Ivar Rindhølen

    Tusen takk skal du ha!! Vi gleder oss til tur!

    Svar
  • Pingback: Sjøørret tips - Forsommeren – Rosareke

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.